Vi har nå opprettet en ny fane som beskriver oppdrettet vårt, med våre avlsmål med mere her.

Just what we hoped for: our baby-boy was born last week! Lynx has not yet gone in to heat, but both she and our male dogs are saying it is just around the corner.

Nærsøk fant vi fort ut alle mann at vi måtte kreve at hundene skulle søke over lengre tid før de forlater stedet (eller, ikke forlate stedet rettere sagt...). Vi fant oss et område hver, og jeg gravde ned fire små dummyer/tennisballer og laget et utall fertgroper i samme område. Jeg gjorde det ikke lett for henne, og Lynx måtte bruke flere minutter på å finne den siste nedgravde dummyen. Men hun holdt seg fint innenfor området mens halen gikk som en hjulvisp og snuten jobbet på høygir, og kom omsider lykkelig inn med dummyen. Prima!

Intensiteten hennes var jeg også storfornøyd med. Hun fikk sitte og se på at de andre hundene jobbet på felt og linjetag, før vi snudde om og gjorde nærsøk og linjetag selv. Deretter fikk hun gå på feltøket selv også, sammen med de andre to. Stort fokus, til tross for at løpetiden er like rundt hjørnet. Ingen av de tre hundene har noe problem med å jobbe sammen med hverandre i felt, noe vi også vet å sette pris på.
Vi får se om Lynx er like god under stå-dagene. Noe sier meg at hun vil oppføre seg en god del "blondere" da :)))

Bilder av hundene fra dagens trening ligger i fotoalbumet.

What an energyboost! In marvellous weather Ellen & Kiska, Irene & Vito and me & Lynx gathered for dummytraining in the green woods. Today`s topic was searchwork and keeping the intencity on a suitable level. Although we have not had the chance to practice free search since last season (because of all the snow...), Lynx had not forgotten her skills. We did hide the dummies beneath the moss and under trees, but she found them all without any problems, covering the field perfectly.

A couple of pictures from today is added to the photoalbum. Enjoy!

Noen nye bilder av Lynx og Viljo er lagt til under Kull 1! Tusen takk for bildene av Viljo, Niina Roivainen!

Emil/Pyssla-daughter "Meja" Arbetsviljans Fågelbärlöv came out free on her eye-examination!

A couple of new pictures on Lynx nd Viljo are added to the Litter 1-page! Thank you so much for the pictures, Niina Roivainen!

Panikken varte heldigvis ikke lenge, for her vanket det straks hjelp fra alle kanter! Snille Irene tilbydde seg å kjøre Lynx til et passende møtepunkt med Viljo! Tenk det da! Men så snart Viljos eier, Minna, fikk nyss i problemet med mulig tidlig løpetid, ordnet det seg momentant: hun og Viljo tar turen hit dersom Lynx skulle begynne å løpe i disse tider! Helt utrolig fantastisk at vennekretsen stiller så til de grader opp for at vi skal få til denne kombinasjon mellom Lynx og Viljo, som vi har sånn tro på! TUSEN TAKK! Nå er det rett og slett bare å glede seg til fortsettelsen!
For øvrig har det vært fellestreninger to ganger i uka for oss den siste tiden - lydighet i ridehallen på onsdager, og jakttrening i helgene. Både lydighets- og jakttreningsgjengen er temmelig fornøyde med at vi har fått trent såpass bra gjennom vinteren!

Gode nyheter har vi også fått i det siste! Emil har blitt bestefar for første gang! Hans tyskboende datter Ella har blitt mamma til et kull på 6 gutter! Mer om kullet kan man lese om på Ellas hjemmeside.

Emil/Pyssla-datter Gussen gjør det skarpt i utstillingsringen for tiden. Nå sist i Mjölby i Sverige ble hun igjen 2. beste tispe med res-cert og res-Cacib!! Grattis Åse og Gussen! Det er bare et spørsmål om tid før neste cert triller inn :)

Emil/Sida-datter Kia mottok nylig tittelen "Årets lydighetstoller" i Danmark, basert på sine resultater i lydighetsringen sammen med Grete i 2011! Helt fantastisk! Gratulerer sååå masse, Grete!

Nye bilder av hundene i fri dressur er lagt inn i fotoalbumet!

Home every day with the dogs, long walks in the woods and practicing obedience and hunting - and making plans about the big upcoming events :) That is how my day looks right now! Luxury! BUT, as you would suspect, something has to go wrong... Lynx is not up for waiting until May to go into heat, or so it seems when looking at how much attention our (fair enough - unexperienced) Elkhound gives her these days. As one might understand, a combination of making a roadtrip to Finland to visit Viljo, and giving birth oneself, is not a good one... So what to do? Choosing another male is no option, so I would have had to postpone this combination, if it wasn`t for my wonderful friends and Viljo`s fantastic owner, Minna! The mating will now be happening eather one way or another, so now I can just relax knowing everything is taken care of!

New pictures of the dogs are now added to the fotoalbumet!

I dag møttes Irene og Vito og jeg og Lynx for nok en økt. Kjekt å ha fri på hverdagene også iblant :) Spesielt i dette været. Det var enda kaldere i dag enn på søndag, så jeg dro rett på sledehundbutikken og kjøpte nytt dekken til Lynx før treningen. Et utrolig bra løpsdekken, skulle det vise seg, med super passform! Det satt tett og fint rundt hele hundekroppen. Skal si det ble en annen hund! Ingen piping eller hvileløs skjelving nå! Min prima lille jakthund var tilbake til sitt gamle jeg.

Vi la opp et område hvor vi ville utfordre hundene på å holde linja rett ut på linjetag, til tross for at de måtte forsere buskas og vekslende terreng. Her la vi ut to ender. I motsatt retning fikk hundene aller først se en dobbelmarkering med kråker, som landet i skogen med delvis skjult nedfall. Lynx ble sendt på dirigering mot en and, som hun løste helt etter boka, før hun fikk gå på den ene dobbelmarkeringen. Rett ut og rett inn med den. Deretter ble hun sendt på dirigering til and nummer to. Også den kom inn uten at hun vek av fra linja. Tvers gjennom buskaset med den største selvfølge. Til slutt fikk hun hente den siste av markeringene. Jeg tenkte at den hadde hun heeelt sikkert glemt, men niks - resolutt ut, og hjem igjen i full fart. Makan. Du kan trygt si jeg ble litt overrasket over at det gikk så bra. Vi er ikke akkurat overtrente på jaktfronten for tiden..! Men våger man å stole på at hun faktisk er så god som dette? Vi får vel teste det ut til helga med en ny runde trening.
Bilder fra treningene ligger nå i fotoalbumet

We have had a couple of days with huntingpractice, today and Sunday. Sunday was not a very good day for practicing steadyness, as Lynx was awfully cold. She is totally without coat for the time being, and to avoid another day of dithering, I bought her a new bodysuit custom made for workingdogs today. It was perfect for this type of activity! Lynx worked unbelievably well today, and solved every task without any mistakes. Even though we had given the dogs major challenges to master. Double markings in the woods, interrupted by difficult blind ones were solved without any problems what so ever. Now, is she really as good as this? I guess we will find out at our next training this coming weekend..!
Pictures from the training can be enjoyed in the photoalbum.

Mauser fyller dessuten 4 år i dag! Vi krysser fingrene for at han skal få minst fire år til på baken, og en haug med gode elgloser!

Exciting day in the woods, leading to a beautiful meal! After three hours of great work from Skott in the heavy snow, Stein Roar got a nice and successfull opportunity.

Og lille Lynx da - 2,5 år og nummer 10 blant alle retrieverne i tillegg til 3. beste toller i landet... Ord er overflødige, og jeg vil bare takke kennelmamma Anna for denne herlige lille hund - den enkleste skapning å ha med å gjøre.

Og for ikke å glemme: en stooor takk til alle mine treningskompiser for all den tid og engasjement vi har delt i 2011! Uten denne sabla gode treningsgjengen, så hadde vi aldri kommet hit vi er nå - og enda viktigere: det hadde ikke vært halvparten så moro heller!

That Emil would be in the top of the Retrievercup (a versatility-competition between all retrievers compeeting in show, hunting, utility, obedience and agility) I already knew, but the fact that he became number two of all the Retrievers compeeting in Elite class obedience I would never have guessed. Such good news!

Emil og Lynx har hatt et aktivt år. Emil har vært i Finland, hvor han konkurrerte i vinnerklasse i blodspor, fikk 1. premie, vant prøven og ble både finsk blodsporchampion (FIVCH) og dermed nordisk blodsporchampion (NORDVCH). Han har også gått inn flere 1. premier og 1. premie med HP i blodsporskogen her hjemme, og kvalifiserte seg til- og deltok på NM i blodspor, med 1. premie også der. Lynx var enda for ung til å kunne delta i vinnerklasse i Finland da vi var der, men hun har hatt en prima sesong og gått inn både et norsk viltsporchampionat (NVCH) og svensk viltsporchamionat (SEVCH). Hun har også fått flere 1. premier og 1. premier med HP i sporskogen her hjemme, og deltok på lik linje med pappa Emil på NM i blodspor. Også hun fikk en fin 1. premie der. Lynx kvalifiserte seg også som èn av fire ekvipasjer til landslaget i viltspor, og deltok på Nordisk viltspormetserskap i Ludvika, Sverige. Hun gjorde et prima og helt upåklagelig sporarbeid, men Norge endte til slutt på 4. plass. Uansett resultat - en utrolig opplevelse som aldri vil bli glemt!

Det er likevel i lydighetsringen at Emil har hatt sin fulle hyre i 2011. Stor var gleden da han i november kunne titulere seg både norsk lydighetschampion (NLCH) og svensk lydighetschampion (SELCH) som første norske toller! For moro skyld startet jeg også Lynx i klasse 1, hvor hun fikk 1. premie og ble 3. beste hund på stevnet.

Lynx har vist seg som en habil sporhund, men om mulig en enda bedre jakthund. Hun debuterte på retreverjaktprøve i juni, hvor hun fikk 1. premie med HP og ble klassevinneri BK. Hun ble også Klubbmester i jakt i Retrieverklubben avd. Trondheim & omegn, vinner av working testen med 98/100 poeng og dessuten vinner av jaktcupen i åpen klasse. Emil ble nummer to i jaktcupens åpen klasse med 83/100 poeng. Emil har dessuten blitt brukt på praktisk jakt også i 2011, og vært demohund for retrieverjakt på Midt-Norsk hundesenter.

I utstillingsringen skal jeg si meg godt fornøyd med begge hundene. Emil gjør det stort sett veldig bra, ble stilt tre ganger offisielt i 2011, med en BIR og en BIM-plassering. Han ble også nr. 3 i Avelsklass på årets tollerspecial med sine avkom fra tre kull (Kia, Gussen, Zelda og Ella)! Ganske ulike damer, men tydeligvis av god kvalitet, med tanke på plasseringen! Lynx har blomstret sent, men i høst og vinter har hun slått i fra seg i ringen hun også. Med Cert & BIM på slutten av sesongen skal jeg ikke klage.

Basert på Lynx sine, etter min mening, generelt veldig gode arbeidsegenskaper, trivelige vesen og gode mentalitet, samt et helt ok ytre, har jeg besluttet at hun skal få et kull i løpet av 2012.

* EMILBARNA *

Emil/Ginny (Tyskland, f: 2008):

Ella har hatt et aktivt år. Hun har deltatt på WT med 113/120 poeng som resultat. Sammen med utstillingsresultatet samme helg endte hun på en flott 5. plass i konkurransen i "Work & show". Under Tollarspecialen i Sälen forsøkte hun seg på viltspor for første gang, og ble godkjent i Anlagsklass! Samme helg debuterte hun på Tollingjaktprøve, og endte med 1. premie etter flott stykke arbeid! I oktober startet hun igjen på WT, hvor hun fikk til sammen 76/80 poeng! Hun avsluttet sesongen med å bestå Dummy-F i Tyskland (dobbelmarkering, fritt søk, dirigering og walk-up) med 69/80 poeng. I løpet av 2011 har hun også fått sitt første CERT, og gjort det generelt bra i utstillingsringen. Ella ble parret med Lönnlövets Tistel "Zigge" i slutten av 2011. Hun er konstatert drektig, og Emil blir dermed morfar for første gang om en måneds tid :)

Himba har også hatt fokus på jakt gjennom 2011. Hun besto høsten 2011 "Jagd-Gebrauchshunde-Prüfung", som er en krevende jaktprøve med varmvilt. Himba brukes på praktisk jakt.

Emil/Pyssla (Sverige, f: 2009):

Den såkalte "Løvhaugen" har vært ute og konkurrert og vist seg i ulike grener gjennom 2011. Det var utrolig gøy å se hele gjengen gjøre MH i Sverige våren 2011! Kullet viste seg å være lekne og nysgjerrige, med stor jaktlyst og gode evner til avreagering. Herlig!

Malva og Lynx ble begge røntget frie i 2011, og Lynx er også øyelyst u.a. Alle som er røntget i kullet er frie på både hofter og albuer! Nå gjenstår bare Tootsie!

Flere har konkurrert i lydighet: Zelda har fått sin LpII-tittel, Tootsie har 1. premie i både klasse 1 og 2, Gussen har en 2. premie og Lynx en 1. premie i klasse 1.

Tootsie har bltt oppflyttet til "lägre klass" i bruksspor.

I viltspor har både Zelda og Disa debutert, begge ble godkjent i "anlagsklass". Lynx har fått både det norske og svenske viltsporchampionatet og deltatt på landslaget i viltspor i Ludvika i Sverige.

Flere har også konkurrert i jakt for første gang! WT har vært populært, hvor Lowe har fått 71 poeng, Zelda 85 poeng, Meja 69 poeng, Gussen 69 poeng og Lynx 98 poeng. Lynx ble Klubbmester i Norsk Retrieverklubb avd Trondheim & omegn, vinner av Jaktcupen og vinner av WT i åpen klasse. Lynx debuterte også på retrieverjaktprøve sommeren 2011, fikk 1. premie med HP og ble klassevinner.

På utstilling har kullet gjort det bra: Meja har fått Cert & BIM og blitt champion (SEU(u)CH), Gussen har fått Cert & BIR, Disa Cert & BIM, Lynx Cert & BIM, Zelda har fått HP og naken-Malva Very Good :)

Neste år planlegges det kull på både Meja og Lynx!

Emil/Sida (Danmark, f: 2009):

Gode røntgenresultater har tikket inn gjennom 2011 også her! Alle er frie foran og bak, så nær som èn C-hofte og èn med grad 1 på albuer, så ingen lider noe mèn! Begge skal røntges om, så får vi se hva det blir til. Kun Nalas røntgenresultat gjenstår!

På lydighetsbanen er det stor aktivitet: Mufasa har fått 1. premie i klasse 1 og 2, Kia har blitt dansk lydighetschampion og trener mot å bli dansk elitelydighetschampion, og Simba har fått TK2-tittel, og nå nylig 1. premie i finsk "vinnerklasse/eliteklasse".

På jaktfronten har Gaia og Kia begge bestått dansk "Tollerbrugsprøve", hvor begge vant sine starter blant syv ekvipasjer. Gaia brukes dessuten på praktisk jakt. Simba har en 2. premie i begynnerklasse med vilt i Finland.

I blodspor har Simba oppnådd 1. premie i åpenklasse, og er oppflyttet til vinnerklasse.

Kullet har modnet sent i kroppen (lik sin pappa..!), men noen fine resultater i utstillingsringen har det blitt: Kia har fått Excellent med CK og blitt klassevinner i brugsklassen, Nala har fått Very Good i juniorklassen, Mufasa Very Good i unghundklassen, og Simba har fått 2 x Cert og BIM.

Simba har gjennomført MH i Finland.

Det er planlagt kull på Kia i 2012.

Hvilken utrolig god følelse det gir å se at alle ens "barnebarn" vokser opp til å bli trivelige hunder, og som holdes i aktivitet under stor interesse fra sine eiere! Jeg håper dere får like mye glede av deres røde firbente også i 2012! Riktig lykke til med fortsettelsen!

Emil and Lynx have had a busy year. Emil was compeeting in gametracking in Finland, returning back home with both a Finnish and a Nordic gametrackingtitle! He has also achieved several 1st prizes and 1st prize with HP in Norway, and also qualified for the Norwegian Gametrackingchampionship, where he got 1st prize. Lynx was too young to compeet in Finland when we were there. She has even so received both a Norwegian and Swedish gametrackingchampion-title. She has achieved several 1st prizes and 1st prizes with HP in Norway, and qualified for the Norwegian Gametrackingchampionship, where she got a nice 1st prize even there. Lynx also ualified for the Norwegian National Gametrackingteam, and participated in the Nordic Gametrackingchampionship in 2011. She did a perfect track, but Norway finished in 4th place. No matter the placement, an unforgetable happening!

Emil has had his prior focus in the obediencering during 2011. I can not explain the feeling I had when he got both Norwegian AND Swedish obediencechampion-titles, as the first Norwegian toller ever! Just for fun I entered Lynx to obedience class 1, where she got a 1st prize and 3rd placement. Not bad concidering she had no practice.

Også Pumbas bror Baloo ble røntget i vinter, og resultatet var like flott der: HD A og AA 0!! Alltid like gledelig når hyggelige helseresultater tikker inn!

Det har også gått riktig bra for Emil-barna i utstillingsringen de siste ukene og dagene. Først ute like før jul var Emil/Sida-sønnen Simba i Finland. Han gikk like godt hele veien med BIM-plassering og innkasserte sitt andre cert! Gratulerer Kati og Simba! På seks utstillinger har Simba rasket med seg to cert og to reserve-cert og reserve cacib - ikke ille.

Emil/Pyssla-datter Gussen ble 5. januar 2. BESTE TISPE med res-cert og res-cacib på MyDog i Göteborg! Gratulerer Åse og Gussen! En sterk prestasjon blant så mange tisper! I fjor ble hun 5. beste tispe i like stort lag, så hun er nok en hund for de store anledninger, lille Gussen!

For øvrig er mye og mangt oppdatert på hjemmesiden. Alle sidene skal være a jour hva gjelder helse- og konkurranseresultater. Både for alle Emilbarna, Emils resultater og Lynx`s resultater. I tillegg har vi fått en ny fane øverst på siden - "Kull", hvor det vil komme oppdateringer om vårt planlagte kull til sommeren.

First of all: Emil/Sida-son Pumba`s x-ray results have arrived. Pumba is HD A and ED 0!!! Such a good thing, as he is now moving from Denmark home to Ann-Sissel and her family here in Norway!

Lynx er en herlig liten dame som jeg blir bare mer og mer glad i, og begeistret for. Hun har vist seg å være en prima jakt- og sporhund, med stor konsentrasjon og vilje helt siden hun var liten valp. Hun gjør alltid det som forventes av henne, med stor glede og iver, og masse krutt og engasjement! Hun har en utmerket av- og på-knapp. Hun er stille i alle situasjoner, også i jakttrening sammen med andre hunder. Lynx er svært samarbeidsvillig, og har fullt fokus på oppgaven og meg som fører under trening og konkurranse. Rett og slett den mest ukompliserte hunden jeg har hatt!

Lynx kommer fra et kull på 8 valper - 7 tisper og 1 hann. Alle hennes søsken er friske og frirøntgede (kun èn er ikke røntget enda, men det kommer nok). Hannhund er bestemt, men jeg mangler fortsatt et par detaljer før jeg presenterer han :) Kombinasjonen vil bestå av to hunder med jakt som primært fokus. Den vil forhåpentligvis gi friske, prima arbeidshunder med bra mentalitet, stor samarbeidsvilje og velfungerende intensitet som står i samsvar med oppgaven de blir satt til. Jeg gleder meg til å presentere Mr. Right, men i mellomtiden får dere nøye dere med å lese Lynx sin seneste utstillingskritikk fra Norsk Vinner på Lillestrøm sist helg:

"Very fit and well trained female. Lovely fluid movement. Nice topline. Sound feet. I would prefer less round eyes and less round scull, but these are not qualities required of a working dog."

* Excellent, 2.bkk *

Fornøyd med den kan du si!

The decision is made - we are planning Lynx`s first litter in 2012! The mating will take place in May, if Lynx does not decide another time is more proper.

Jeg & Emil, Cathrine & Aylar (tenk det da: Emil og selveste AYLAR på tur sammen!) reiste oppover til Bodø med toget fredag kveld, og som alltid når man reiser med likesinnede så raser tiden av sted :) Ti timer tok turen, men avisene og bladene vi hadde kjøpt oss forble uleste. Lørdag morgen kjørte vi i vår fancy leiebil til Valnesfjord og lydighetsstevnet. Stemningen på arrangementet var upåklagelig, med masse utadvendte og hyggelige mennesker - og veldig gode vafler! Det var mange gode ekvipasjer, hvor blant andre Kathrine og Ravi fikk opprykk til klasse 3, og Cathrine og Aylar gikk inn en knallbra 1. premie i eliten med fantastiske 281 poeng! Det er en fryd å se de to sammen i ringen!

Med meg og Emil gikk det ikke like bra... Jeg var så lite klok at jeg tok ut Emil flere timer før vi skulle i ringen, slik jeg for såvidt alltid gjør når vi konkurrerer her i Trøndelag. Gutten skulle da få rikelig tid til å "lande". Jeg registrerte imidlertid at han var mentalt sliten allerede før vi skulle gå inn, og ganske riktig - han klarte ikke å holde konsentrasjonen under fellesøvelsene. Han la seg ned på sitt`en og satte seg opp på dekk`en... Resten av programmet gikk i grunnen bra, men de rolige konsentrasjonsøvelsene som fellesøvelsene er, klarte han ikke. Så moralen er: når man er på lengre reiser og konkurrerer, forbereder man seg ikke slik man gjør når man konkurrerer på hjemmebane! Emil har da ikke behov for lang tid ute på konkurranseplassen før han entrer ringen. 5 minutter er nok.

Søndag hadde jeg lært, og tok Emil ut av bilen bare minutter før vi skulle inn i ringen. Han var frisk og uthvilt, og sprutet av arbeidsiver og energi. DET er den Emilgutten jeg kjenner, det! Fellesøvelsene gikk til 10 og 9,5 denne dagen, og jeg kunne puste lettet ut. Jeg hadde gruet meg til disse to øvelsene hele morgenen... Resten av programmet "kan" vi jo! Emil var heit, men i topp fokus, og da avstandskommanderingen var unnagjort, var det bare å slippe gleden og jubelen løs! Jeg var så GLAD! Nesten litt "ut av meg selv opplevelse". Jeg begynte nesten å grine, men gleden overskygget i grunnen alle andre følelser. For en herlig arbeidsvillig og glad hund jeg har! Hele programmet bare gnistret det av Emil, han var lett å lede og like samarbeidsvillig og full av energi som alltid! Etter å ha mottatt et titalls klemmer og omfavnelser av Cathrine og alle Bodøværingene, løp jeg opp på tribunen for å hente Emils velfortjente 300 grams biff som jeg hadde liggende i sekken! Har man hanket inn to lydighetschampionat, og dessuten 1. plass i eliten, så har man - og da fortjener man en saftig BIFF! Min egen belønning var å nyte synet av en gomlende og fornøyd Emil :)

Tusen takk til Salten brukshundklubb for et innmari trivelig arrangement! Ikke bare gikk det knirkefritt arrangementsmessig, men alle menneskene "der oppe i nord" er jo så utrolig gjestfrie og positive! Og ikke minst, TAKK Cathrine for at du satte meg på tanken om å dra helt til Fauske for å starte på prøve! Vi fikk det vi kom for alle fire: 1. premie, championater og BIFF! Emils kritikker ligger her for beskuelse.

Og hva skal vi ta oss til nå da? Bruks, jakt eller flere utenlandske lydighetskonkurranser kanskje? Vi får vel se :)

It took us about two months to collect the two obediencetitles. Now it is done! My goal for 2011 was to get one 1st prize in elite-class, but when Emil convinced me he was steady and really ready for compeeting with the "big ones", we just had to give it a try. Thank you so much for the incredible company during the travel up north, Cathrine & Aylar, and congrats with your 1st prize in Elite-class! Also congratulations to Kathrine and Ravi for being moved up to class three!

So what to aim for now? Utility, hunting and obedience abroad perhaps..? :)

I år hadde jeg derimot bare meldt på Lynx. Emil har kastet pelsen, og ser ut som en piasavakost. Lynx derimot, har beholdt vinterfrakken på, og skulle få en mulighet på hjemmebane. Like før jeg dro, slengte jeg fra meg noen ironiske kommentarer til Stein Roar om at jeg hadde jo kommet hjem med BIR/BIM tidligere om årene, så det måtte jo bli slik denne gangen også :) Et kritisk blikk og en syrlig kommentar om "edderkopphunden" min i retur, med påfølgende latter fra oss begge :) Jeg har hele tiden vært klar over at Lynx ikke er en typisk utstillingshund med sin atletiske og lette kropp - da hadde jeg valgt meg en annen valp blant kullsøsknene hennes. GJETT da, om det var noen som ble kjempeglad over en "excellent" i bruksklassen også denne gangen!! Og da Lynx ble plassert som vinner av bruksklassen foran Penta, og ck-sløyfa plutselig lå fint i hånda, holdt jeg nesten på å besvime! Halleluja! Dette ble en fin dag! Inn i beste tispeklasse med oss, og det tok ikke lang tid før dommeren kom bort til Lynx og meg, pekte på oss og sa "you first". "Jaha", tenkte jeg. "Hva er det egentlig som skjer nå da? Det er vel ikke plasseringen hun holder på med?" Det var noen nervepirrende minutter før dommeren hadde fått rangert alle tispene, men Lynx ble stående der hun først var blitt plassert - som BESTE TISPE og dermed også med Cert! Så var det en siste runde sammen med Tarik, som hadde blitt beste hannhund. Jeg tror jeg gliste på meg noen ekstra smilehull i denne siste runden, og var utrolig stolt da min lille loppe ble utropt som BIM! Gratulerer til Marie & Tarik som ble BIR, Elisabeth, Tone & Penta med reserve-cert og 2. btk, og Geir & Zenta med 3. btk! De andre plasseringene gikk meg desverre hus forbi, men de ligger nok snart ute på nett.

Og takk for herlig selskap av Trøndertollergjengen for øvrig! Vafler og julebrus smakte ekstra godt i trivelig selskap! Lynx sin kjempefine kritikk ligger her. Jeg er spesielt fornøyd med de to nederste linjene :)

Bilder fra utstillingen ligger i fotoalbumet.

This year, as every year, we were attending the show in Orkanger, just outside Trondheim. This show has always been kind to my dogs, especially Emil, leaving us with either BOB or BOS. Well, this time Emil stayed home because of his coatless state. Lynx, however, has a nice coat. But I did not for one second believe that she would go all the way to the top...! I think she looks very nice and has a proportional body, but she is more of the athletic type than many of the tollers you usually see are bringing home the big titles in the showring. Well, the judge preferred a not so heavy and fury type of toller, and placed Lynx as best female with CAC, and in the end BOS! There was at least one very happy girl at the show that day :) Lynx`s nice critics can be read here. Pictures from the show is found in the photoalbum.

For ikke lenge siden stilte Emil/Ginny-datter Ella på jaktprøve "Dummy-F" i Tyskland. Ella tok med seg 69/80 poeng, og endte dessuten med 1. plass! Gratulerer Astrid!

Selv prøvde jeg og Emil lykken på lydighetsprøve igjen på lørdag. Det var ikke vår dag, og vi endte på en 2. premie. Hvilke forklaringer kan vi så komme opp med denne gangen? :) Jo, nå skal vi se.... Emil kastet opp det første han gjorde den morgenen, verken jeg eller Emil hadde sovet særlig bra på hotellet som lå inne ved Gardermoen flyplass (ja, selv turbodyret bar preg av trøtthet den dagen..!), Emil var overbevist om at han skulle løpe til stolen min utenfor ringen for å få sin belønning (som alldeles ikke lå der, må vite!) etter bare et par skritt ut i fri-ved-foten, samt at jeg var en bedriten hundefører den dagen... Så delt skyld, denne gangen - mellom meg og Emil. Heldigvis hanket Astrid & Krutt inn sin første 1. premie i eliten, og reddet tollerens ære!! Grattis, Astrid! Det var innmari kult å se dere i ringen! Nå skal vi se hva vi klarer å få til i ringen om et par uker :)

Great work from the Emil-offspring these days! Emil/Sida-daughter Kia received Excellent 1 with CC in Herning, Denmark this weekend. Not too long ago Emil/Ginny-daughter Ella passed the "Dummy-F" in Germany, finishing in 1st place! Congratulations to the lucky owners, Grete and Astrid!

Me and Emil tried to get the last 1st prize to collect the Norwegian and Swedish obediencechampion-title this weekend. It was not our day, and we finished with a 2nd prize. Let`s see what we can accomplish in a couple of weeks :)

Emil har ligget brakk på jakttreningsfronten en stund, så han var i utgangspunktet bare med som anstand sammen med Peik, Pippi og Emma. Jeg og innehaver av Midt-Norsk Hundesenter, Børre Aasbø, hadde på forhånd avtalt at det nok ikke var aktuelt med demonstrasjon av praktisk jakt, ettersom endene så ut til å ha trukket videre sørover allerede. Vel, det skulle vise seg å alldeles ikke stemme! Det vrimlet av ender rundt i området, og det klødde i fingrene til studentene som var på Hundesenteret denne uken for å lære om jakt med hund. De ville nok aller helst ha jakt i praksis, noe jeg av alle forstår veldig godt, og slik ble det. Vel, Lynx har jeg klare treningsplaner med framover, og det å kaste oss i en reell jaktsituasjon bare sånn plutselig inngår ikke i de planene. Dermed fikk Emil sine "15 minutes of fame" på andejakt, noe han satte STOR pris på! Han fikk virkelig sine utfordringer med laaange dirigeringer og langvarig søk i sivet, men i forhold til mangel på trening synes jeg han klarte seg veldig godt. Det er aldri snakk om å gi seg for han, noe som er gull verdt i søket etter "den tapte anda". Min Duracell-kanin med evigvarende batterier :)

En kjempefin dag ble det, mye takket være en interessert gjeng studenter, og reisefølget Emma, Peik og lille Pippi! Tusen takk for at dere ville bli med! Emma tok en hel masse flotte bilder som nå ligger i fotoalbumet.

The first couple of hours me and Lynx made an introduction in how to train your retriever to become a functional huntingdog. She did really well and made me proud of her, as always. Later on, Emil got his 15 minutes of fame in the real huntingsetting. The students wanted to go duckhunting, and Emil was happy to retrieve the ducks. He had some really hard tasks, with looong blinds and search in water, but I think he did really well!

My friend, Emma, had a lot of pictures taken, which you can have a look at in the photoalbum.

I siste liten bestemte jeg meg for å starte Lynx også - i klasse 1. Kun for moro, og for å få et plaster på såret. Lynx skuffet som vanlig ikke, og selv med null på hopp over hinder (det der har vi bare ikke trent på), fikk hun strålende karakterer på resten av programmet, og ble belønnet med 1. premie og 3. plass av 9 startende. Ikke ille for en jakthund det, vel :) Men nå er det slutt på lydighet for hennes del. Resten av treningstiden vår skal vi tilbringe i skogen! Kritikken hennes ligger her.

Om det ikke gikk helt veien i dag, så gjorde flere av våre treningskompiser det kjempebra! Emma og Peik fikk endelig opprykk til eliten, og det ved å vinne LP3 også! Johanna og Virpi fikk 1. premie i klasse 1, mens Jing fikk en 3. premie i klasse 3. GRATTIS!

I dag er guts`n tilbake, og neste LP-konkurranse ikke langt unna. Alna - here we come! Jeg vet i allefall at det kommer minst èn toller til som skal stille i eliten: Kruttegutt! Jo flere vi er sammen, sier nå jeg! Det skal i allefall bli moro ringside om ikke annet.

We were 7,5 points from getting our two championtitles yesterday... Every task went incredibly well, and both me and the audience thought also the second last task was a 10-pointer. How wrong I was... After checking her papers, the judge said she would give me a zero on that one. There were not ONE person not being suprised about her judgement. How could that be? I was there as well, and I saw Emil doing splendid work! The judge said she saw Emil lifting another stick from the ground before returning with the correct one. Well, nobody else saw what she saw. It did not make me feel any better when she said that if that was wrong judgement, she would be the one taking the blame... That sure helps me alot... So just a 2nd prize and 2nd place from 6 starting this time.

Even though, several of my friend did extremely well! Emma & Peik finally made it to Elite-class and won LP3! Johanna & Virpi got 1st prize and finished in 2nd place in LP1! Jing got a 3rd prize in LP3, but the 1st prize is near!

Tusen takk Rita, Kristin, Anders, verdens beste støtte, Ellinor, og alle knektene for fantastisk trivelige 24 timer! Dette må vi gjøre oftere :)

Emil and I participated in an obediencetrial in Sweden yesterday, only a couple of hours from home. Although the judge was really strict, we gathered 269 points and another 1st prize! Emil has now collected what he needs in Sweden to become Swedish obediencechampion!! We only need one last 1st prize in Norway to release both the Norwegian and the Swedish obediencechampion-titles. Let`s see when it can be done :)

I was just going to help out on the inofficial obediencecompetition yesterday, but thought "Why not start the little one?" Never ever have I been practicing obedience with Lynx, but she usually do exactly ask I ask her to do - and so we got these very respectable amount of points. Nice proof that Lynx is just extremely coopertive :)

Hjertelig takk for nok en super tur, Johanna! Alltid sensasjonelt morsomt å farte rundt sammen med deg! Er nesten imponert over at det ikke var stille i mer enn ett minutt til sammen på det ene døgnet vi var borte (bortsett fra da vi sov)!

Lynx has been entering the showring this weekend - WITH fur this time actually! This is the second time she is shown with her coat on during her short life, and it certainly is no drawback... She ended up as one of very few receiving excellent and CC, and with lovely critics! That is my huntingdog!!

GRATULERER på etterskudd til Emil/Sida-kullet som den 26. september kunne feire sine 2 års-dager!! Hipp hurra!

This weekend me and Emil compeeted in Elite class obedience again. We ended up lousy 8 points from the championtitle... I make the same mistake almost every competition: I have serious problems deciding if Emil is inside of the square or not. This time, as most of the other times, he was inside, but I judged him to be outside... BIG mistake! Tomorrow I will make an appointment to the optician to have a look at my vision. It is a shame that there is MY vision keeping us from receiving top score on this task every-single-time!

Vi lever ut drømmen i disse dager, hvor Emil i løpet av to helger har hanket inn to 1. premier i Elite klasse på lydighetsbanen. Forrige helg ble han nummer tre med 270,5 poeng, og denne helgen klatret han opp til andreplass med 274 poeng. I tillegg til at hund og fører skal ha en god dag, så skal også flaksen være til stede - og det har den vært på de siste stevnene! Målet for høsten var å ta en 1. premie i Elite, men nå ser jeg at også championatet kan være innen rekkevidde. Om det ikke blir i år, så kanskje neste år?

Lynx er ikke dårligere enn sin pappa - faktisk så slo hun Emil i Retrieverklubbens jaktcup, hvor hun vant åpenklassen foran pappa Emil, og med goldentispa Missi på tredjeplass! Som om ikke det var nok, så slo hun til på dagens Working Test med hele 98 av 100 poeng, også dette i åpen klasse. Hun vant dermed både jaktcupens åpenklasse, ble vinner av dagens WT, og ble på toppen av det hele Klubbmester i jakt med den sammenlagte summen fra både WT og jaktcup!

Takk til Retrieverklubben for fantastisk arrangement, hvor selv været var upåklagelig (ikke hverdagskost her i Trøndelag), og til Judith og Alf for at de lånte ut åkrene sine, samt hadde bakt de utroligste kaker..!

Og ikke minst - TUSEN takk til kennelmamma Anna på Arbetsviljans Kennel for min herlige lille hund!

Samtidig gleder vi oss stort over at alle tollerne som startet på WT gjorde det veldig bra, og vinnerne av Blåbærklassen - Torill og Pia, og Eliteklassen - Frank Sindre og Brutus! Det har også kommet fantastiske nyheter fra Østlandet om at Nina W. og Kaisa i helgen fikk en 1. premie i BK og endelig fikk sitt opprykk til AK! GRATULERER!

På toppen av pallen blant de syv startende, tronet Monikas kelpie Lexi, og på andreplass sto endelig Anders og Nemi og tok i mot sitt etterlengtede lydighetschampionat! På tredjeplass sto faktisk jeg og Emil, med den tredje og siste 1. premien for dagen...! Det er ikke fritt for at det ble felt et par gledestårer på vår kjære instruktør Ellinors skuldre (Okei, da. Så kan vi kalle det hulking...). Jeg hadde ikke trodd at 1. premien skulle komme nå, bare et par uker etter at vi tok opp LP-treninga igjen. Søndag var ikke marginene helt på vår side, men det er noe bra på gang - det er sikkert :) Det går stort sett på flaks/uflaks om det blir 1. eller 3. premie, og det kan vi leve med! Nå satser vi for fullt!!!

Gratulerer med flott gjennomføring av prøven, Suzanne og Himba! Jeg er utrolig stolt! Det skal bli spennende å høre om fortsettelsen med praktisk jakt gjennom høsten.

It is not everyday news for me to hear about one of my "grandchildren" passing the "Jagd-Gebrauchshunde-Prüfung" in Germany! For those who are not familiar with that kind of tests (including me!), this is what Astrid told me are some of the tasks you need to pass to make your dog a huntingdog in "real" hunting:

Fredag satte jeg og Stein Roar og hele hundehurven kursen mot Engerdal for en helg preget av hare- og skogsfugljakt. Vel innlosjert på sætra til en jaktkompis, fant vi senga tidlig. Opp igjen lørdag morgen i ukristelig tid, og ut i skogen med oss.

Det viste seg raskt at vi alldeles ikke var alene i skogen... Vi telte vel fem biler parkert innover i skogen der vi hadde tenkt og jakte. Ingen jegere satt enda på sekkene sine i veikanten, og ingen los var å høre, så vi hadde et ørlite håp om at det var fugljegere som sto for brorparten av bilene. Skott ble sluppet løs, men uten at han fant noen hare med det første. Deretter hørte vi losen fra en annen harehund like nedenfor oss, og besluttet og flytte oss til et annet terreng. Dette ble rett og slett for tett...
På tur tilbake dit vi kom, møtte vi den ene harejegeren etter den andre langs veien. Huff! Å jakte i kø er ikke helt det vi forbinder med en hyggelig jaktopplevelse.

Ikke langt unna fant vi heldigvis et usjenert terreng, hvor vi var de eneste jegerne. Oh, lykke!!! Skott ble igjen sluppet løs, og ganske raskt fikk han fortalt oss at her luktet det sannelig hare! Han fikk haren på beina, og vi løp på post både jeg og Stein Roar. Kjempespennende når losen nærmet seg posten min - her skulle det sannelig knertes! Men neida, den lille rakkeren klarte med et nødskrik å lure seg unna både poster og hund. Sååååå nære min første hare! Akk... Skott gikk på et tap som han ikke klarte å finne ut av, og vi gikk løs på skogsfugljakta i stedet. Klokka var rukket og blitt ganske langt på dag, og med strålende sol og bra temperatur var det ikke ei fjær å se. Vi stusset også på at det omtrent ikke var et bær å se i skogen, noe som ikke talte særlig bra for fuglen, som jo må leve av noe. Og vi som hadde fått info om at det var skikkelig bra skogsfuglbestand i området. Værre enn hjemme vil jeg påstå... Nuvel. Emil gikk imidlertid bedre jaktfot enn jeg noengang har sett, så DET var jo positivt i allefall. Han fant raskt ut at haglemunningen holder man seg BAK - hvis ikke får man seg gjerne en kakk i fleisen (ikke tilsiktet!)

Vi fant det best å dra tilbake til sætra for en powernap og middag, for så å gå ut og se etter fugl igjen i skumringen. Som sagt, så gjort, og jeg fikk da faktisk se tre beitende bevingede skapninger også. Marginene var desverre ikke på min side, så løsning av skudd ble det ingenting av. Kanskje like greit, for dette var første gang Lynx fikk være med på skikkelig jakt. Jeg er som kjent ikke særlig glad i å bygge forventninger i hundene mine, og løsning av skudd med påfølgende fall, hadde kanskje blitt i meste laget i første omgang. Lynx syntes det var meget besynderlig at Stein Roar snek seg rundt i skumringen bare noen meter bortenfor oss, og fulgte nøye med han og hagla hans de første hundremeterne. Deretter fant hun ut at det nok ikke kom til å skje noe spennende fra det holdet, og lusket på jaktfot i flere kilometer uten et eneste feiltrinn. Selv da de tre fuglene fløy opp foran oss, strakk hun bare hals og registrerte dem, før hun satt seg på rumpa ved siden av meg. Virkelig fornøyd med reaksjonen hennes, og veldig begeistret over hennes strålende jaktfot. Man kan stole på at hun alltid er der, selv under oppflukt av fugl. Rett og slett en behagelig hund å ha med på jakt.

Søndag var vi oppe i langt mer ukristelig tid enn dagen før. Vi ville garantere oss førstevalg i jaktterreng :) Vi kapret samme område som dagen før, og slapp Skott løs. Det gikk ikke lang tid før losen gikk, og jeg, Stein Roar og jaktkompis Steinar fant oss hver vår post. Imidertid forsvant Skott rimelig kjapt utenfor peilens rekkevidde, og det ble klart at han nok hadde lagt seg i selen etter rev i stedet for hare. Nå var det ikke akkurat DET vi skulle ha, selv om vi hadde mulighet til å skyte den sorten også. Steinars harehund ble sluppet løs, men heller ikke han fant noen hare. Da Skott returnerte etter en runde på noen kilometer, gjorde vi et halvhjertet forsøk på skogsfuglen igjen. Men i og med mangel på bær i skogen, hadde vi heller labre forventninger - noe som skulle vise seg å stemme. Ingen fugl og ingen hare denne gangen. Vi så derimot både tiur og orrfugl utenfor jaktterrenget vårt, så revansjelysten er stooor! Det blir garantert ikke lenge til neste jakt!

Det er ikke så værst å være hund for tiden: været er topp (sett i trøndersk målestokk..), det er høyt aktivitetsnivå, og muttern er fornøyd. Og når muttern er fornøyd, ja da vanker det både leverpostei og griseører - i stor stil :)

Sist helg fikk Lynx gå sitt siste blodspor for året. Fokus flyttes nå over på jakt for både dommere, arrangører og deltakere. Lynx gikk et knallgodt spor, hvor hun løste forstyrrelser av både joggere og to elgkalver uten problemer. Vips, så var Hp`en i boks!

Lørdag til søndag, etter at pliktene i byen var unnagjort, dro vi på hytta med hele hundehurven. Å farte rundt i fri dressur ser alltid ut til å være et yndet gjøremål for de firbente! Vi tar gjerne i mot besøk, så bare meld dere for en tur på fjellet folkens!

På mandag var det siste post i årets jaktcup i Retrieverklubben. Vannmarkering sto på agendaen, og jeg hadde bestemt meg for å droppe å stille Lynx denne gangen. Det skal ikke bygges forventninger på den lille altså! Prøveområdet ligger på toppen av en bratt stigning med 25 minutters rask gange helt fram, noe vi har funnet ut vil være medvirkende til å kunne kåre Retriverklubbens avdeling Trondheim & omegn til den sprekeste! Vel framme fikk vi presentert oppgaven, og det tok meg to sekunder å bestemme meg for å starte Lynx også. Oppgaven passet utmerket i forhold til vår visjon om å holde forventningene nede. I åpen klasse ville vi først få kastet en vannmarkering. Deretter skulle vi snu oss 180 grader rundt, hvor vi fikk en landmarkering i skogen. Deretter snudde vi 180 grader igjen for å hente vannmarkeringen først, og deretter landmarkeringen til slutt. Emil gjorde en helt ok jobb, men var noget forventningsfull, og ble trukket ett poeng for det. Lynx derimot, gjorde akkurat det hun skulle. Spikret markeringene og dyttet dummyene godt inni hånda. Dyktig jente! Hun endte som dagens beste hund med 20 poeng.

I går deltok jeg og Emil på klubbmesterskap i lydighet i klasse Elite i Nidaros brukshundklubb. Det var en bane med en del utfordringer, men jeg er strålende fornøyd med pjokken, som ikke lot seg lure mer enn et par ganger :) Apportene kom helt bort i gresset for han, noe som gjorde at han løp til en kjegle som sto bare metre unna apportene i stedet :P Under dirigering til ruta løp han også til en annen kjegle enn den han skulle, så der gikk det shit også gitt. Det var tett i tett med kjegler på banen. Dette har vi trent på, men denne gangen sto kjeglene virkelig helt oppi oppgavene, så det spørs om jeg må trene på å kline andre kjegler helt oppi øvelsene våre framover. For øvrig ser jeg at fellesøvelsene er tilbake der de skal være, og poengsummene ligger jevnt over i det øvre sjiktet. Så joda, det ser bra ut før stevnet neste helg. Gratulerer i massevis til Rita og Busy som velfortjent fikk klubbmestertittelen i elite i år!!! Ekstra gøy var det også at det liknet et mini-tollertreff på mesterskapet. Marie og Tarik, Solveig og Lotta, Gøril og Artemis, Emma og Peik og vårt nyeste tilskudd til Trøndertollerne Gaston med familie hadde, i tillegg til Emil og Lynx, også funnet fram til prøveplassen. Kjempetrivelig at så mange dukket opp, selv om de ikke skulle stille hund.

Last weekend Lynx did her last gametrack for the season, and she finished with a 1st prize with honors!!

Mens resten av det som kan krype og gå i tollerverdenen har vært på Tollerlagkampen i Mjøsområdet, har tollerne i Melhus stilt mannsterke på årets NM på Ørskogfjellet! Retrieverklubbens avdeling Sunnmøre sto som arrangører, og hvilket arrangement det ble. Ikke èn ting gikk vel galt, og arrangementet gikk som på skinner. All ære til avdeling Sunnmøre for skreddersydd opplegg!

Både Remus, Jing, Emil og Lynx hadde kvalifisert seg til årets NM - og i tillegg klart seg gjennom loddtrekningen. Tidlig lørdag morgen fikk Jing og Lynx hvert sitt kort-korte motivasjonsspor, før det bar av sted til prøveområdet for trekning av spor og dommere. Sporforholdene var helt topp, med fuktig mark og opp mot 20 grader i lufta. Merkelig nok trakk jeg denne gangen ikke spor 13 på noen av hundene (snedig - det pleier jo å være standard prosedyre!) I tillegg klarte jeg å trekke sporstart nummer 1 på begge to. Etter litt omrokkering ble det til at Lynx fikk første spor i sin gruppe, og Emil siste spor i sin.

Lynx ble satt på sporstart, og luntet av sted slik hun alltid gjør. Etter ca. 30 meter presterte hun å tumle ned en skrent midt i sporet, men hun landet heldigvis mykt, ristet seg, satte snuten ned og vandret videre som om ingenting hadde skjedd. Lynx gikk et helt greit spor, men jeg kunne tydelig se at sporlegger hadde gått opp sporet to ganger kvelden før, hvor hun ikke hadde gått snorrett i samme spor, men litt utenom det første hun hadde gått opp. Lynx markerte flere ganger sporet som lå parallelt med hennes blodspor, men hadde full kontroll på hvor blodet var. Sårleiet markerte hun svært godt, med full stopp og graving i gropa, før hun snudde seg mot meg som om hun ville forsikre seg om at jeg faktisk hadde fått det med meg jeg også. Sporet var brodert med vilttråkk, og ved sporslutt var det også nattsenger fra hjort. Men med den uflaksen vi har, så så vi ikke snurten av levende eller døde dyr, og håpet om en Hp svant hen med funnet av skanken i sporslutt. Lynx gikk bare et helt ordinært spor i mine øyne, men dommeren var tydelig helt over seg av begeistring. Jeg vet at jeg stiller høye krav til hva som er bra...
Så var det Emil. Vi ventet vel i omtrent fem minutter før vi fikk anvist sporstart. Snakk om effektiv og velfungerende sporprøve! Desverre fikk Emil et spor som utelukkende gikk på ei gedigen myr, og ingen hjort kunne skimtes ute i dette området heller gitt... Emil dundret i kjent stil gjennom sporet, og fant sporslutt uten snev av problemer. Noe for høy snutebruk etter min smak i midterste del av sporet til tross (jeg var rimelig nervøs en stund for om dette ville trekke ned til en 2. premie, etter som jeg ikke visste hvor hardt dommerne dømte under mesterskapet). Men vilt hadde ikke han fått heller, så null Hp der uansett.

Henrik var ikke helt overbevist om at Remus hadde gjort en plettfri jobb, men Johanna var veldig fornøyd med Jing sitt spor. Og da de fem finalistene ble ropt opp, var Jing en av disse! Også landslagskompis Roger med Kira og Elin Setseng fra Selbu med sin Hollandske gjeterhund hadde nådd opp. Jubelen sto i taket! Så mange kjente og kjære ekvipasjer i finaleheatet! Vi holdt selvfølgelig en ekstra knapp på Johanna og Jing. Finalesporene var lagt slik at publikum delvis kunne se ekvipasjene. Da vi så Johanna og Jing ta løs på finalesporet, lå nervene tykt utenpå meg... Det var jo nesten værre å kunne se de...

Det ble noen ulidelig spennende timer før festmiddagen kl. 20. Da vi ankom Fjellstova, fikk vi imidlertid vite at to av finalistene var ute og gikk et tredje spor for dagen. Dommerne hadde ikke klart å bli enige om hvem som var best av landslagskompis Roger Aure, og spanielfører Ingen Handegård. Siden en av finalistene nullet under finalesporet sitt, visste vi nå at Johanna og Jing kom på enten tredje- eller fjerdeplass. Og jeg som hadde ordnet med rosa seierskrone og greier...!
Etter langt om lenge sto endelig resultatet klart: Roger og Kira ble Norgesmestere i blodspor, Inger Handegård med sin springer på 2. plass, Johanna og Jing på en fantastisk 3. plass og Elin og Hollenderen på en respektabel 4. plass! GRATULERER så masse til dere alle! Vel fortjent!

Emil og Lynx fikk hver sin 1. premie og kom på delt 6. plass sammen med mange andre som også hadde fått 1. premier. Jeg kan likevel si at Lynx slo Emil, ved å få flere "utmerket" på momentene enn papsen selv. Det er viktig med rangering :))) Godt fornøyd med at begge rødpelsene enkelt gikk inn hver sin 1. premie på NM!

Tusen takk til alle som bidro til at årets NM ble en prima opplevelse, både deltakere og arrangører. En spesiell takk til Johanna og Henrik, som jeg delte vår fasjonable 8-sengs hytte med gjennom helgen! Alltid like trivelig.

Det var dessuten ikke bare på NM at tollerne hadde en god dag i helgen. Det får ikke gå upåaktet hen at det skjedde en historisk begivenhet på jaktprøven i Nord-Trøndelag. Anne Kaurins Gumman fikk sin andre 1. premie i AK, ført i hånd av Torbjørn Gjemdal, og er dermed landets første toller som har rykket opp til eliteklasse!!! GRATULERER så utrolig masse, jenter! Dere er noen herlige forbilder!

Emils sønn Simba har vært på sin aller første jaktprøve i Finland, og gjorde fantastisk arbeid. Uheldigvis endte det med en null da han ikke ville apportere en kanin på feltsøket. Det var gjennomgående på prøven at hundene ikke ville ha denne kaninen, til tross for at det ikke så ut til å være noe galt med den. Vel, det er bare å prøve igjen! En utrolig bra kritikk ble det i allefall.

En annen av Emils sønner, Mufasa, har vært i utstillingsringen i Danmark. Denne gangen endte det med "very good". Et bra løft etter forrige utstilling, som endte med "good" for en ung og lite utviklet herremann. Grattis, Pia og Mufasa! Gutten er på vei til å vokse seg til, og ser flott ut!

Emil and Lynx have been to the Norwegian Gametracking-championship, receiving each their 1st prize, ending at 6. place both of them. There were 33 starting dogs. They didn`t get any kind of game in their tracks, so no chance for HP for either of them. Luckily, Johanna and Jing got a dead sheep (!) in their track, and did such good work that they ended up in 3rd place!

Tollerspecialen er for lengst overstått, og det meste er vel allerede sagt om den. Men en liten oppsummering skader vel ikke :) Til sammen seks av Emils avkom møtte opp på årets special: Zelda, Gussen, Lynx, Meja, Kia og Ella. Det var vel i grunnen noen færre enn i fjor, men spesielt med dette året var at det var avkom fra alle Emils tre kull! Meja, Zelda, Gussen og Kia stilte alle på WT på fredag, og gjorde masse godt arbeid. Lynx presterte å få løpetid et par dager før specialen, så der gikk debuten vår på tollingjaktprov fløyten. Minn meg på at jeg skal ha hannhund neste gang... Anyway: for flere av Emils avkom var det debut i jaktsammenheng. Kia havnet sånn midt på treet med 53 poeng. Ikke værst for Grete og Kia som aldri så mye som har sett en working test tidligere, men som sporty stilte til start likevel! For debutantene Gussen og Meja gikk det riktig så bra, med 69 poeng hver! Zelda slo virkelig til og endte som nummer 8 av 95 startende med hele 85 poeng! Grattis til dere alle! Det var utrolig gøy å få se alle i aksjon på postene. Skikkelig stolt jeg da!

Lørdag stilte Astrid og Ella i NKL på tollingjaktprov med start nummer 1. Jeg hadde gledet meg enormt til å se Ella i jaktruten, og jeg ble ikke skuffet. Av de fem startende endte bare Ella med premiering - og i tillegg en 1. premie! Stort grattis til Astrid, som var så glad, så glad! Ella fikk også bare dager tidligere godkjent anlagsklass i viltspor. Hvilken tur til Sverige for de to!

Senere på ettermiddagen debuterte Åse og Gussen i LPI, og fikk til en fin 2. premie! Jenny og Zelda fikk sin tredje 1. premie i LPII og Zelda fikk dermed ny tittel - LPII! For Kia og Grete gikk det til en null i LPIII, men det var herlig glede å se i ringen uansett resultatet. GRATTIS til dere alle med flotte resultater og god stemning i ringen! Jeg og Emil stilte i Elite, men uten de helt store forhåpningene. Det var lenge siden vi hadde luftet lydighetsformen, og i tillegg bodde Emil sammen med en høyløpsk Jing og en løpsk Lynx, og det var stekende sol på lydighetsbanen. Emil er ikke så god på varme, så været spiller en stor rolle for vår del. Men om konsentrasjonen ikke var helt på topp, så gikk det sannelig ikke så værst. Vi ligger på 9, 9,5 og 10 poeng jevnt over på øvelsene, men med et par nuller går det fort ut over premiegraden i denne klassen. Likevel fikk vi da en 3. premie, noe jeg sier meg godt fornøyd med ut i fra gitte forutsetninger.

Søndag var utstillingsdag. Straks dommerpanelet var klart for årets special, så forsto jeg at dette ikke kom til å bli den helt store dagen hva gjelder utstillingsresultater. Ingen av mine fikk Hp, selv om Lynx var temmelig nært opptil og fikk en fantastisk kritikk. Men grunnet "åpne vinkler rundt om" holdt dommeren tilbake Hp`en. Vel, vel... Prima vinkler og sterk rygg er nå Lynx sine klare fordeler, men det er dommeren som dømmer. Samme dommer var en hårsbredd fra å gi Emil tittelen "Årets viltsportoller", men siden Emil ikke hadde fått Hp innledningsvis av en annen dommer, så valgte han etter mye om og men en annen hund som hadde fått Hp. Nakenjentene Gussen, Zelda og Kia fikk heller ingen Hp. Ella så rett og slett flott ut, fikk Hp, men ble sendt ut rett før plasseringen. Den store overraskelsen kom imidlertid under bedømmingen i "Avlsklass", hvor jeg stilte Emil og fire av hans avkom under svært labre forhåpninger. Alle jentene, så nær som Ella, var uten pels, og med tre kombinasjoner representert blir forskjellene på individene gjerne større. Jeg hadde alldeles ikke forventet å bli plassert, men Emils gruppe ble fantastisk nok nummer 3! Emil ble nummer 2 i fjor, men da med fullpelsede avkom fra to kombinasjoner. Nå ble han sannelig plassert igjen! Tusen takk til Grete og Kia, Åse og Gussen, Astrid og Ella og Jenny og Zelda som ble igjen til siste slutt for å løpe denne siste runden i ringen i øs-pøsende regn! Grattis også til Jing som ble nummer to og Sniffa sem vant avlsklassen! Stort grattis til Agrosofens som fikk hjem begge årets tollermestertitler: Mariette og Twist ble Tollermestere, og Sussie og Tuva ble Juniortollermestere! Som toppen på kransekaken ble Lynx`s søster Vessla nummer 2 i kampen om "Juniortollermester"-tittelen!!! Grattis, kennelmamma Anna! Tuusen takk også til Nina W, Anna og Astrid som spontant stilte opp som handlere av Emil og Lynx, mens jeg spurtet rundt i ringen med andres hunder, og til og fra forhåndsbedømming og bedømming hit og dit :)

Et par dager etter hjemkomst dro Ellen med jaktlaben Kiska, Irene med jaktlaben Vito og jeg og Lynx til Hølonda for jakttrening. Nå er det bare vilt som står på programmet mitt framover - vi skal da opp i åpen klasse må vite :) Fine opptak, prima dirigeringsarbeid og vel utført DOBBELTmarkering for første gang for Lynx er det som sitter igjen etter den treningsøkta. Hvem som har lært snella mi dobbeltmarkering aner jeg ikke, men TUSEN takk skal du ha hvem du enn er!

Så sto Femundstur på programmet. Jeg, mamma, Emil og Lynx satte av gårde opp fjellsidene i fint driv fra Synnervika i retning Femundshytta. 3-4 timer skulle turen ta, hadde vi fått anslått. Helt prima, tenkte vi. Akkurat passe for en dagstur. Seks timer senere var vi vel framme på bestemmelsessted, mens vi plastret vannblemmer og gnagsår, og med konklusjonen klar: skal man rekke denne turen på 3-4 timer, så heter man Marit Bjørgen og går for gull! Men bevares, en fortreffelig tur i fantastisk selskap var det! Og sååå spreke som vi var blitt! Det skal sies at å ta båten tilbake til Synnervika, gomlende på en nystekt vaffel i solskinnet dagen etterpå, med hundene sammenkrøllet på dekk var bare himmelsk!Spesielt for undersåttene...

Lørdag stilte jeg som funksjonær på avdelingens jaktprøve på Lånke. Jeg skulle være skytter for åpen klasse og elite, men ble heldigvis avløst av Einar tidsnok til å få med meg at våre eminente treningskompiser Irene og Vito gikk inn til en hederlig 1. premie og dessuten 1. plass i BK!!! GRATTIS! Det har dere virkelig fortjent!
Søndag var jeg skytter på BK og EK-feltet, og fikk se Marja-Liisa og Rasa gå en prima prøve i BK! De endte med en flott 1. premie og ble dessuten 3. beste ekvipasje! GRATTIS jenter! Det var bare rørende å se dere i aksjon. Godt med gode resultater når man kommer helt fra Finland!

Mandag og tirsdag var vi seks ekvipasjer som hadde vært så heldige å få Sanna Hallgren hit for å holde jaktkurs. Vi oppholdte oss på samme område som jaktprøven hadde blitt avholdt, noe som var spesielt heldig for de som hadde startet på prøve og fått forventninger til stedet. Lynx var definitivt høyløpsk, og fikk vente til sist på alle moment. For å ha noe å gjøre mens jeg ventet på å kjøre henne på øvelsene, fikk jeg trent Emil litt også. Jeg hadde helt glemt hvor førbar og rett og slett flink den lille mannen er på jakt... Skamme seg! Trolig blir Emil børstet støv av for å se om vi kan hente fram disse sidene og sette de til verks igjen. Uansett får han brukt seg under høstjakta som "redskap for å få hjem fuglen" som Stein Roar så fint kaller han :) Lynx var på en helt annen planet disse to dagene, og hadde nok bare mannfolk i hodet. Ikke mye å få ut av henne akkurat da, men mange gode råd og vink fra Sanna fikk vi da med oss - og en fantastisk tolling! Divafaktene er allerede borte, og jeg kan nesten ikke vente med å få testet ut alt med Lynx!

På onsdag var D-day for oss. Emil og Lynx skulle øyelyses, og som kjent har dette et noe høyere spenningensnivå enn det jeg liker etter forrige øyelysing av Emil. Emil fikk sist påvist "noe", men det var enda så lite at man ikke var 100% sikker på hva det var. Nå fikk vi det kontatert. Emil har desverre katarakt, men det er helt mikroskopisk i størrelse og sitter på en "bra" plass når det først er som det er. Dette betyr at det vil utvikle seg svært sakte, om det i det hele tatt vil bli større noen gang. Med tanke på plassering og tidspunkt for debut, vil Emil faktisk kunne øyelyses "fri" i framtiden, noe som skjer fra tid til annen, og katarakten ser ikke ut til å være av den arvelige typen. Veterinæren kalte det en "filleting" som overhode ikke vil plage Emil, og som ikke vil gjøre han blind. Så egentlig: hurra! Lynx ble heldigvis øyelyst fri, noe jeg er svært glad for.

The tollerspecialty is over for this time. The maine event for me was seeing Emil`s offspring in action. They did very well in obedience, WT, tollinghuntingtest and in the show on Sunday, bringing home new titles and happy owners!

On Wednesday I had the eyes checked on both Emil and Lynx. Emil had a tiny tiny spot in his eye the last time, and he still has. It is in fact cataract, but it is a "good" type. It is very small, not developing, and can in fact disappear again...It will not interfear with his vision, so he won`t become blind. Based on the location and the age of debut, it is most likely not the hereditary type. So a good thing, although not the best. Lynx was clear on both eyes, which I am very happy about!

Det viktigste først: fire mapper med bilder fra specialen ligger nå i fotoalbumet vårt!

First things first: pictures from the Tollerspecialty are now available in our photoalbum!

Foruten å hente med oss tre førstepremier til på blodsporkonkurranser her til lands, og vært på landslagssamling for trening opp mot Nordisk viltspormetserskap, så har vi ikke hatt så mye konkurransepreg over oss den siste tiden. Men det har i og for seg vært nok! Det er ikke hvert år vi går og forbereder oss på å debutere på landslaget liksom...

Landslagssamlingen hadde vi i Engerdal, med base hjemme hos en av våre mest garvede sporekvipasjer, Hilde med flatgutten Brum. Daværende landslag besto da av Hilde og Brum, Roger og labtispa Kira, Gry og labtispa Idun, jeg og Lynx, og Henrik og Remus som reserve. Gry kunne desverre ikke komme denne helgen, men vi andre ble da bedre kjent. Nå var det vel egentlig bare jeg og Lynx som var nye landslagsdeltakere :)

Hundene ble gjennom helgen utsatt for de fleste prøvelser et svensk elitespor kan inneholde - og det er ikke så rent lite. Sporet kan gå 30 meter i elv, 30 meter i bilvei, bli krysset av kaniner eller annet vil, starte med flere skanker/utganger, være lagt i "sneglehusform", "løkker" og tilbakeganger hvor èn person fortsetter i sporets retning, men den andre drar skanken tilbake 180 grader og forvinner videre ut i vinkel er bare noe... 800 meter spor med litt blod bare i momentene er også nytt for oss nordmenn, som er vant til 3 dl blod jevnt fordelt på 600 meter. Mye å ta tak i altså. Hundene gjorde en bra jobb, men hadde ulike områder som de mestret eller hadde problemer med. Fint med stadfesting av hjemmelekse dog!

Jeg trodde vel aldri jeg skulle klare å komme i mål med treningen fram til mesterskapet, men plutselig var helgen der, og jeg følte vi hadde gjort det vi kunne uten å overtrene. Fredag ankom vi Grand Hotel Elektra i Ludvika, der de fleste som deltok på mesterskapet skulle bo. Etter kort tid var hotellet fullt av glade og lystige dansker, svensker, finner og nordmenn. Vi fikk utdelt en mappe med all info om arrangementet i resepsjonen ved innsjekking. "Elisabeth Stene" og "Norge" sto det på min - jeg begynte nesten å tisse i buksa... Nervøsiteten ble ikke desto mindre da jeg fikk et overblikk over deltakende ekvipasjer. Brorparten var eldre og rutinerte hunder som, i følge tittelrekken sin, nok hadde vært ut før en vinterdag. Hundene var fra fire til ni år gamle, foruten Lynx, med sine to år... Jaja, vi har da kvalifisert oss vi også, tenkte jeg. Og siden Lynx er så ung, så kan jeg jo bare skylde på det hvis det går galt :)))

Lørdag opprant i strålende vær. Syv av de deltakende ekvipasjene hadde meldt sin interesse for arrangørenes tilbud om å få gå et svensk offisielt åpenklasse-spor, for å prøve seg på et svensk viltsporchampionat. Deriblant var Lynx og jeg. Vi ble delt opp i to puljer, og jeg trakk siste spor i min pulje. Geir kom hesblesende etter oss opp i skogen, og rakk fint å ønske oss lykke til før vi satte snuten mot sporet. Jeg ante etter to meter at dette kom til å gå veien. Lynx var tydeligvis klar for jobbings etter et halvt døgn i et bilbur, og var fokusert fra første bloddråpe. Hun forserte galant et mennesketoalett (pjuk!) og to jerper som fløy opp i sporet. "Javel", så det ut som hun tenkte i et millisekund, før hun dro blikket bort fra fuglene, plantet snuten i bakken og tøffet videre. Tilbakegangsvinkelen utredet hun uten å gå den helt ut. Tror nok elitesportreningen har gjort henne økonomisk der :) Under skuddprøven satt hun stille som en østers, mens hun delvis fulgte skytteren med blikket, og delvis fulgte meg. Litt ekstra gass ga hun på de siste 50 metrene av sporet, men oppgaven ble løst til det fulle. Yes! Generalprøven før Nordisk føltes MER enn bra! Og best av alt - Lynx ble svensk viltsporchampion!! Kritikken lød som følger:

"En trevlig tik som arbetar lugnt och metodiskt genom hela prövningen."

For øvrig fikk hun "startar snabbt" på sporstarten, "klarar utan tvekan" på alle strekker, vinkler og sporslutt, "utmärkt" på spårningsförmåga, "lämpligt" på arbeidstempo og "löser hela uppgiften själv" på selvstendighet i arbeidet.

Jeg hadde vært litt nervøs for i hvilken sporkondisjon hun ville være så nært opp mot løpetid, men med dette klarte jeg fint å senke skuldrene for påfølgende dags konkurranse. Vel tilbake på hotellet hadde kennelmamma Anna også ankommet!! Det var bare sååå utrolig trivelig og høyt verdsatt at hun hadde anledning og lyst til å komme og se på oss denne helgen! Det ble tid for både kald drikke og lunsj i solen før vi dro på forelesning om hundens snutebruk i regi av forskere ved SLU og Hundcampus. Ingen store revolusjoner, men helt ok informasjon. Også ble det serverte hjemmebakst og kaffe, som var en stor høydare etter den lange dagen :)

På kvelden ble det avholdt festmiddag for alle lagene. Et minneverdig måltid, hvor man fikk servert sin personlige biff med tilbehør på en kleberstein ved bordet. Så var det bare å steke sin egen mat! Det nyttet ikke å klage til kokken på for rå biff her altså! Trekning av sporene ble gjort under kaffen, og jeg ble den heldige vinner av spor nummer 13. Jeg fikk hilse på de to dommerne som skulle dømme meg og Lynx. Heldigvis en veldig avskrekkende opplevelse. De var bare kjempetrivelige!

Så var det D-Day. Søndag ble en varm dag. Lynx er heldigvis ikke særlig affisert av varme, så for vår del gikk det fint. Men det var andre som slet fælt av hundene. Følgende oppgave ble utlevert, og lagene fikk 5 minutter på å legge en slagplan, før første ekvipasje (jeg og Lynx) måtte gå til sporet:

"En jägare sitter på sitt pass. En flock hjortar dyker upp. Han skjuter två skott mot det sista djuret i flocken. Jägaren kan inte garantera att han träffat med båda skotten eller at han träffat samma djur. Här behöver han din hjälp."

Vi forsto straks at det her var snakk om at sporleggerne nok hadde dratt opptil flere skanker i begynnelsen på sporet. Sporstarten ville derfor kunne oppfattes rotete, ved at hunden kanskje tok av på et spor etter èn skank, men hvor sporet kanskje sluttet etter 20-50 meter. Utredning av dette ville kunne ta tid. Vi ble enige om at det ville være fornuftig å holde seg i og rundt skuddplassen til hunden fant et spor som gikk lengre.
Vel på plass ved sporstart, fortalte skytteren for meg at han hadde skutt dyret ved et par bjørketrær like ved bilveien (så FINT da, sporoppsøk midt i veien! Fint at vi har trent på det èn gang...). Deretter hadde flokken flyktet inn i tett kratt langsetter veien. han hadde fått øye på dyret igjen et sted i krattet, og skutt èn gang til. Da kan du altså ha skutt TO dyr, tenkte jeg. Jeg spurte han litt ut rundt funn han hadde gjort og tanker han hadde omkring det han hadde opplevd. Han var usikker på det meste, og jeg og dommeren ble enige om å frata han jaktlisensen :) Deretter tok jeg med meg Lynx bort til bjørketrærne ved veien, og hun gikk straks noen meter lengre opp, søkte i skuddområdet og satte snuten mot en leverbit. Det er et alvorlig skadet vilt vi har med å gjøre", sa jeg. Dommeren noterte. Lynx la seg i sela, og sporet med full framdrift i omkring 150 meter. Da stoppet hun opp og begynte å grave mellom to store kampesteiner. Jeg fikk henne litt unna, og stakk hånden min ned i hullet mellom steinene, og dro opp et par beinsplinter. "Her er da den andre skuddplassen, og du har truffet hjorten i beinet", sa jeg. Dommeren nikket bifallende, mens skytteren huffet seg. Lynx gikk som ei klokke gjennom sporet. Alle utfordringer hun fikk i sporet, kunne tydelig leses på henne. Hverken snäckan, återgången eller fingrarna var vanskelige, og også bilvei og bekk krysset hun uten problemer. I skuddprøven satt hun stille som en mus i TO MINUTTER, mens skytteren gikk fram og tilbake foran oss og latet som om han så etter hjorten som sto der :) Rett på skanken og i full belønning (etter at jeg hadde spurt om det var tillatt). Dommerne smilte, lente seg på geværet og spurte om jeg var fornøyd nå. OM jeg var fornnøyd? Klart jeg var det! Lynx hadde gjort et utmerket sporingsarbeid, hvor jeg i allefall ikke kunne finne noen feil. Du får tenke på det i et par minutter da, sa de. Tenke på det...? Hadde vi gått SÅ feil? Det kunne vi da ikke? Dette er en test, tenkte jeg. "Er du fornøyd?" sa dommerne igjen. "Ja, jeg er sikker på at vi har sporet dette sporet riktig hele veien", svarte jeg. Jeg ante ugler i mosen da dommerne vekslet blikk. "Er det noe annet dere mener når dere spør om jeg er fornøyd?", spurte jeg. "Nå avfyrte skytteren to skuddd, så i realiteten kan det være et skadeskutt dyr til. Men jeg regner ikke med at dere vil vi skal gå tilbake og se etter flere spor? Eller..?" Jeg hadde da ikke trodd at vi skulle få SÅ mye tid på oss under denne konkurransen, at vi skulle spore to spor. Alle sporene skulle i utgangspunktet være ferdig gått på to timer, og vi hadde allerede brukt 40 minutter på sporet og 10 minutter på innledning og avslutning. Dommerne lyste opp og nikket, og jeg sa at "ja, men da drar vi tilbake til skuddplassen og ser om hunden kan finne spor etter flere dyr". Som sagt, så gjort, og Lynx fant enda et spor. Hun gjorde et like bra sporarbeid på dette 183 meter lange sporet, som på det første på nesten 700 meter. Hun gjorde alt prikk likt, men var om mulig enda mer avslappet under passiviteten under skuddet denne gangen. Det er unødvendig å påpeke hvor fornøyd jeg var med arbeidet hennes. Helt upåklagelig.

Lynx fikk til sammen 151 av 160 mulige poeng fordelt på 104/110 poeng på det første sporet, og 47/50 poeng på nummer to. Skuffende nok hadde min tvil omkring hva dommerne mente da vi var kommet til første sporslutt medført at de måtte stryke poengsummen på hele det siste sporet. 47 poeng i minus for at jeg ikke hadde sagt at det kunne være skutt to dyr, i stedet for bare å tenke det. Jeg trodde det var selvsagt at det kunne være skadeskutt to dyr, ettersom dette sto utførlig beskrevet i oppgaven vi fikk. Ergelig! Dommerne sa at jeg hadde skikkelig uflaks, siden Lynx hadde tatt det lengste sporet først. Det var umulig for meg å vite om jeg hadde gått 700 eller 800 meter da. Men hadde hun valgt det korte sporet først, så ville jeg såklart ha stusset ved sporslutt etter 183 meter og sagt at vi måtte gå tilbake for å se om vi fant spor etter flere dyr. Det var altså ikke bare hundens sporarbeid som ga dagens sum... Dommerne så nok hvor skuffet jeg var. Den ene dommeren kom bort til meg etterpå og klappet meg på ryggen, tok meg i hånden og sa at det var en fantastisk og sjeldent god sporhund jeg hadde. Det var såklart synd i denne konkurransen at det var min stupiditet som gjorde at vi ikke fikk beholde poengene Lynx så velfortjent hadde gått inn i sporet, men han sa at denne hunden har en lysende framtid. Ikke èn eneste gang hadde hun tap i sporet, og det var det bare èn annen hund som kunne skilte med av de startende. Så min frustrasjon ble raskt snudd til glede! For som Johanna sa: Lynx sporet seg til 151 poeng, så får jeg selv ta på min kappe at det ble 104 til slutt. Og det kan jeg bare love: Jeg kommer ikke til å gjøre den samme tabben igjen, hvis vi skulle være så heldige å få muligheten til å delta på et mesterskap en annen gang. Det er bare så kjipt at denne muligheten nok kommer bare èn gang i livet.

Hvordan gikk det så med Norge som lag? Ikke fullt så bra som med de andre lagene kan man kanskje si :) Danmark vant velfortjent med enorme summer individuelt, Sverige ble nummer to og Finland nummer tre. Norge slet litt med varme hunder som var påvirket av været, og som kanskje ikke var i tipptopp sporkondisjon, og noe langvarig tap i sporet. Alt dette koster dyrt i et slikt selskap, og da er det fort gjort å havne langt nede på lista. Men tap og vinn med samme sinn er det noe som heter! Ingen sure miner var å spore, og brede og ikke minst EKTE smil ble foreviget på lagbildet vårt! Tusen takk til mine kjære lagkamerater Roger, Gry, Henrik og Johanna, og våre eminente lagledere Helge og Geir for en opplevelse jeg sent vil glemme! Og tusen takk til kennelmamma Anna for at du kom og heiet på Norge (for det var vel ikke bare Lynx du heiet på..?), til tross for at du er av svensk avstamning :) En stor takk må også rettes til SSRK avdeling Dalarna for et skreddersydd arrangement! Det kunne ikke vært gjort bedre!

Lynx sin vakre mamma Pyssla som vi fikk treffe igjen i helgen:

Først og fremst: GRATULERER til Emils første kull Himba, Ambo og Ella med 3 års-dagen som var 2. juli! Tre trivelige, flotte og dyktige hunder, som er høyt verdsatt i sine familier.

Så en kort oppsummering:

* Emil/Sida-datter Kia har blitt DKLPCH med tre strake 1. premier. På to måneder klatret hun fra debut i LPI og til sitt championat! Kia fyller to år i september... Det er bare å bøye seg i støvet for Grete og hennes lille hund.
* Emil/Ginny-datter Ella gjorde forrige helg en fremragende profil på working test i Tyskland med 113 av 120 poeng! I samme slengen glimret hun til med CERT på utstilling, og ble dermed sammenlagt den 5. beste retrieveren i både WT og utstilliing! Da er det vel bare å rulle seg rundt i støvet igjen..!
* Emil/Pyssla-datter Zelda har igjen vært i lydighetsringen og hanket inn sin andre 1. premie i LPII. Hun har i tillegg startet på NKL working test, og oppnådde 77/100 poeng! Godt jobbet Jenny og Zelda!
* Emil og Lynx var på dobbelutstilling her i Trondheim i helgen. Det gikk over all forventning med BIR og BIS 4 for Emil (viktig å nevne at ALLE retrieverrasene var representert!) på NRKs utstilling på lørdag! BIM ble Vixen. Emil ble dessuten 4. BHK på NKKs utstilling på søndag, hvor Geir så fortjent fikk storcertet på Ricci! GRATTIS! Lynx ble premiert med Excellent begge dager! Ikke ille for det lille dropset mitt, som ikke er i sin beste pels enda. Men hun er på vei opp, så på Specialen tenker jeg hun er på topp :)

For øvrig har det vært lite trening og mye skog og mark på oss den siste tiden. Forrige mandag til onsdag dro jeg, mamma og hundene på fjellet hvor vi levde livets glade dager på hytta. Prima sommervær, overraskende lite mygg, grilling og avslapning sto på agendaen for tofotingene. Firfotingene holdt mer fast på at løping og bading = trivsel, og levde i sus og dus på sitt vis :)

Snev av trening fikk vi da likevel i går, da Lynx og Remus fikk sine første elitespor a la Nordisk Viltspormesterskap, med nesten alle de utfordringene de kan komme over i løpet av 800 meter. Kun 1 dl blod skal brukes sporadisk gjennom sporet, det er sporoppsøk av sporstart, som består kun av fert fra en skank som slepes, før det blodes noe 20-50 meter lenger bort. For øvrig er det et utall tilbakeganger, spor over lengre strekker i elv/vann, det er slept kanin og annen kløv over sporet, andre hunder har krysset sporet+++.
Veldig spent på hvordan sporet skulle gå for Lynx, men dette skulle være ment som et spor for å gjøre opp status på hva vi må trene mer på. Lynx var nok ekstremt klar for å jobbe igjen etter å bare ha løpt venstresvinger gjennom helgen, og var tipptopp motivert for sporet. Hun jobbet iherdig ved tap, og løste alle de utspekulerte utfordringene som Henrik hadde lagt opp. Hun tok fint sporoppsøket og hadde større vilje til å følge kløven enn det jeg hadde trodd. Og kun èn dl blod på 800 meter da - og sporadisk bloding... DET hadde jeg faktisk minst tro på skulle gå, men det gjorde det. Selvfølgelig er det mye å trene på, men etter dette sporet ser jeg fram til oppgaven. Det blir bare GØY! Til helgen er det landslagssamling i Engerdal, hvor Lynx skal få trene sammen med eliten av blodsporhunder her i landet. Litt skummelt, men veeelig spennende!

Vi har oppdatert resultatoversikten for Løvhøgen og Afrika-kullet, samt
Emils resultater,
Emils kritikker i blodspor,
Emils kritikker på utstilling,
Lynx`s resultater,
Lynx`s kritikker i blodspor,
Lynx`s kritikker på utstilling og laget en ny side med
Lynx`s jaktprøvekritikker.

A lot of things going on these days, and here is a short summary of results from the turbodogs:

Helgen har absolutt ikke vært som forventet... Verken i forhold til været eller resultater. Tidligere var det meldt store nedbørsmengder hele uken, men gjennom helgen glimret regnet med sitt fravær. Johanna og jeg ankom Fosen med frøknene våre, Jing og Lynx, (altfor) tidlig lørdag morgen. Johanna trekte til alt overmål start nummer 1, og jeg selv fikk start helt til slutt... De to værste startnumrene med andre ord, spesielt med tanke på at vi måtte ta oss tilbake til byen i rimelig tid for å legge blodspor til sporprøven vi skulle være med å arrangere på søndag. I tillegg kjørte de eliteklasse før begynnerklasse, så det lå an til blodsporlegging på natta for vår del... Utrolig nok ønsket en annen deltaker å bytte startnummer med meg, og jeg fikk starte som nummer to i stedet! TAKK, Ola!

I halv to tiden ble det endelig vår tur, og Johanna og Jing var første par ut. Et supert felt ble det, og dommeren uttalte at de i allefall ville gå til premiering - til tross for at Jing mente at skytteren var altfor treg på avtrekkeren :)

Deretter var det jeg og Lynx. Litt rustne i forhold til jakttreningen var vi, men jeg opplevde likevel at hun var der jeg trodde hun ville være. Både markering på land, dirigeringsoppgaven, feltet og vannmarkeringene ble utført i turbo-tempo, og med glimrende avleveringer. Det var spesielt godt å se at hun spikret markeringene, etter som dette er noe vi bevisst ikke har trent på. Selv om dommeren virket rimelig fornøyd under den åpne kritikken, følte jeg meg slett ikke sikker på at det ble 1. premie. Men jeg var uansett strålende fornøyd med hvordan Lynx taklet prøvesituasjonen. Så fornøyd at jeg ikke så hoggormen som lå på stien i krattet ved jakthytta, før det var for sent... Jeg tråkka på den så den skvatt rundt føttene mine, og hylte som et hysterisk kvinnfolk av frykt for at den skulle bite Lynx, som sto bare 20 cm unna ormen. Jeg fikk slengt henne ut til siden, og løp sikkert 20 meter bort før jeg torte å snu meg for å få et overblikk over situasjonen. Johanna kom løpende etter meg med kortisontablettene i lifeline-beholderen sin, men jeg kunne ikke se at Lynx var blitt bitt... Det gikk bra, heldigvis. Men ormen kan jeg si ikke levde særlig lenge.

Cathrin og Humla hadde også tatt turen til Fosen for å starte i åpenklasse. Etter lang tids slarv i solen sammen med henne og noen nye bekjentskaper, fant Johanna og jeg det mest fornuftig å dra tilbake til byen for å legge spor. Premievaløren ville vi ikke få vite før på kvelden uansett, da de som overnattet ved prøveplassen skulle ha festmiddag.

Da jeg var på vei hjem etter å ha lagt blodsporene, ringte endelig Chatrin fra prøveområdet. Via hennes telefon fikk jeg "live"- overføring av premieutdelingen. Da det var tre hunder igjen, dagens tre beste, kunne jeg alldeles ikke tro det. Alle tre på topp hadde fått 1. premie, og opprykket til åpen klasse var i boks for oss! Da jeg til slutt hørte den danske dommeren lese opp at en liten tollerfrøken hadde havnet på toppen av pallen, kunne jeg slettes ikke tro det. Det var så mye skurring (applaus?) i telefonen på dette tidspunktet, at jeg ikke var sikker på hva jeg hørte. Jeg hørte noe med "utrolig flotte jaktegenskaper" og "fantastisk samarbeid med fører" og "flott apporteringslyst og avleveringer". Jeg ble bare SÅ glad, og begynte som jeg alltid gjør når noe har gått bra, nesten å grine :) Det var utrolig trivelig av dommeren også å låne Chatrins telefon og fortelle meg den gode nyheten selv! Man skulle jo såklart ha ønsket at man var der sammen med resten av middagsgjestene og kunne ha feiret litt, men i stedet ble det feiring til godt over midnatt med "Solgløtt-champis" her hjemme.
Litt senere fikk jeg en ny melding fra Chatrin. Humla hadde fått 1. premie hun også, og dessuten blitt klassevinner i AK!! GRATTIS! Toller på topp både i BK og AK altså - det må jo være historisk! Så utrolig glade vi er på deres vegne - og veldig stolte!

Vel, konge om natten - konge på dagen... Tidlig søndag morgen var det dags for blodsporkonkurranse på Lundamo. Lynx fikk start nummer 1, og var raskt ferdig for dagen. Jeg synes sporet gikk kjempefint, og det gjorde også dommeren. Det ble 1. premie med HP på oss! Det var første gang Retrieverklubbens avdeling Trondheim og omegn arrangerte sporprøve, og da var det ekstra gøy at hele arrangementet gikk så på skinner. Været var prima med sol og god vind, slik at vi slapp unna myggen. Mange gode premieringer ble det også, og alle deltakerne og publikum (takk, Lisbeth, Ragnar, mamma og tantebarna mine!) virket veldig fornøyde med arrangementet! Neste år håper vi å kunne utvide prøven, og etter denne suksessen tror jeg vi har et godt potensiale. Et stort GRATTIS til Johanna og lille Virpi, som fikk deres andre 1. premie på to uker! Det lukter et kommende viltsporchampionat her :)

Alt i alt en veldig trivelig, sosial og resultatmessig helt utrolig helg. Slik som vi har holdt på i det siste blir det fint med arbeidshelg neste helg - slik at jeg kan få slappet av litt...!

Saturday Lynx attended her first fieldtrial ever. She did everything really well, and got a 1st prize. Like that wasn`t enough she also became classwinner!!

Tenk, for 6 år siden ble jeg kontaktet av en glad oppdretter på Tretten som kunne fortelle meg at ja, det kom ikke bare èn, men to gutter til verden" i deres kull! For gutt var det vi skulle ha. Glad var jeg for at jeg skulle bli den stolte eier av en av de to - og 8 uker senere kom Emil til oss. Som en hvirvelvind snudde han opp ned på hele min tilværelse, som brått endret seg til å bli SVÆRT preget av hund og hundeaktiviteter. Med Emil kunne man gjøre alt, og han kastet seg gladelig ut i alle aktiviteter med liv og lyst! Og slik har det vært hver dag siden. Mange fantastiske år har vi hatt sammen, og mange flere håper vi å kunne glede oss over! Du er og vil alltid være min øyensten, lille venn! ...selv om du til tider kan være frekkere enn flatlusa!

Vi har hatt en fantastisk helg - nok en gang! Denne gangen på dobbel blodsporprøve i Åfjord på Fosen.

Lørdag var været helt fantastisk, med sol og rundt 30 grader. Dog var ikke dette det beste sporingsværet, og det skulle få innvirkning på flere av deltakerne på fire ben. Emil startet på sitt spor litt over kl. 12, men fikk ut i sporet store problemer i forhold til varmen. Det var tørt og ikke noe nedkjølende vann i nærheten av sporet, og Emil lot til å være på nippet til å gå inn i heteslag. Emil vet ikke sitt eget beste når han er på jobb, og han hadde ingen intensjoner om å gi seg. Jeg er imidlertid kjent med at Emil ikke takler varme særlig bra, og selv om vi var på sporet da, så valgte jeg å bryte han. Det var med en viss bismak at jeg gjorde dette valget, men helse får gå foran resultater... Jeg fikk med meg Emil ned til vannet, og lot han stå og kjøle seg ned både lenge og vel, noe gutten satte tydelig pris på.

Lynx endte med et nokså sent startnummer, og skulle i bresjen først i 15-tiden. Hun tuslet av sted slik hun alltid gjør, og det så riktig bra ut lenge. Lynx takler varmen bedre enn Emil, og fikk dessuten et spor som var mer skyggelagt. Men det var mye ferskspor som skulle forseres, og ved andre vinkel var jeg og Lynx uenige om hvor sporet gikk. Jeg mente jeg visste best hvor sporet gikk, selv om Lynx mente det lå i stikk motsatt retning - langsetter en sti av ferske hjortespor. Så jeg holdt henne igjen da hun ville gå mot venstre. Sporet måtte jo gå til høyre! Gjett hvem som hadde rett? Lynx så klart! Så der ble det sannelig en null fordi JEG fikk så innmari god fert :P

Søndag var det nye sjanser, og langt bedre temperatur. Det hadde vært et helt utrolig tordenvær og ubeskrivelige nedbørsmengder helt siden kvelden før, så fertbildet var nok temmelig utvannet i mange spor. Lynx fikk startnummer èn, og startet helt nydelig med sikker og stø kurs. Hun tok seg god tid til å innhalere hvert et snev av blodfert, og brukte god tid for å klare å holde seg i sporkjernen. Jeg er helt over meg at hun klarte å utrede den lille blodferten gjennom store mengder helt ferske dyretråkk. Vi skysset av sted et par hjorter helt i starten av sporet, og disse fant det like greit å krysse sporet vårt flere ganger etterpå (som hevn for forstyrrelsen?). Men Lynx jobbet utrolig bra! Det ble derimot også i dag hun som holdt i enden av sporlina som skulle avgjøre dagens premiegrad. Ca. 50 meter før slutten fikk jeg et snev av "god" fert igjen, og holdt igjen Lynx et par sekunder for mye da hun ville av sted etter sporet. Dette resulterte i at hun tok en ekstra runde rundt i lina, og der glapp HP`en i følge dommeren... Men et fantastisk stykke arbeid av Lynx, som har kommet i bakleksa av Emil denne våren, og ikke har trent blodspor siden i fjor sommer før NM. Dagens innsats gjorde hun kun ut i fra lyst og erfaring fra i fjor, og det er godt å se at gamle kunster ikke er glemt til vi skal til Nordisk Viltspormesterskap i Ludvika om en drøy måned! På tide å få lille frøken i sporform nå :)

Emil gikk nest siste spor i sin gruppe for dagen. Gutten gikk som en logrende maskin gjennom sporet, og foruten en ekstra ringning ved blodoppholdet i vinkel, var sporet nær perfekt. For dette ble han belønnet med 1. premie med HP, straks utenfor pallen! Etter gårsdagens nedslående opplevelse i forbindelse med varmen, føltes det riktig bra å få vist hva Emil virkelig kan! Han er i topp sporkondisjon, og har virkelig hentet seg inn etter nesemidden!
Johanna og Henrik fikk også gode resulater denne helgen med en 3. premie og 1. premie på Virpi, 1. premie og 1. premie med HP og 3. beste hund på Remus på søndag, og 1. premie med Hp på Jing på søndag. Grattis venner! En bra resultatbørs for våre røde sporkometer! Neste gang blir det tre tollere på pallen i stedet for tre springere ;) Stort grattis til Hilde Kolstad og Wilma som gikk to fantastiske spor begge dager, og ble både NVCH og Prøvens beste hund!

Tusen takk til arrangørene, Åfjord jeger & fisk og NRK avd. Fosen, for et fantastisk arrangement på et utrolig sted, til sporleggerne for utrolig morsomme og varierte spor, og Johanna og Henrik for trivelig samboerskap med ditto feiring :)

Under prøven ble det snakk om Lynx og hennes championatstatus. Allerede i fjor sommer innkassert hun arbeidstitlene for å få sitt norske viltsporchampionat, men i Norge har man en regel som sier at man må være to år for å være berettiget til tittelen. Jeg var av den oppfatning at man måtte ha minimum "very good" to ganger etter fylte to år for å kunne få utløst en norsk viltsportittel. Så feil kan man ta! Ved nærmere inspeksjon i går viser det seg at det kreves to premieringer med minimum "very good", men bare èn av disse må oppnås etter fylte to år. I og med at Lynx fikk "excellent" og ck i november i fjor, ble hun derfor NORSK VILTSPORCHAMPION i Norrköping forrige helg - helt uten min viten!!! Den lille plutten har tuslet rundt her hjemme i fred og fordragelighet med en flunkende ny tittel, uten å si et ord om dette til meg! ENDELIG kom altså dagen som vi har ventet på siden i juni i fjor, da Lynx fikk sin tredje førstepremie i sporet :) Feiringen skal vi ta i skogen i dag - regnvær eller ei!

This weekend the whole family went to Åfjord and Fosen to attend gametrackingcompetitons on both Saturday and Sunday. We had fantastic weather on Saturday: sunny and over 30 degrees. The weatherconditions were perhaps not that good for the dogs, and many were struggling to get through the tracks. Emil was one of them. Emil is not that good with heat, and I started to see the signs of overheating in him. With mixed feelings I decided to stop, and bring him down to the lake to be cooled down... He was back to being himself after about 15 minutes... So no prize for us this day, but I would rather have my dog being alive and well.

Så er vi såvidt kommet hjem etter vår ferie i det store utland! Sjønt, ferie og ferie... Det var det sannelig ikke mye av. Kort oppsummert: (Nå, nei! KORT oppsummert blir det ikke...!)

Første stopp for meg, Emil og Lynx var FINLAND, hvor vi ble ønsket velkommen av familien Salonen som har Emils sønn Simba. De bodde i en fasjonabel villa midt i de tykkeste finske skoger. Med sauna både inne og ute, badeanlegg, stor opparbeidet tomt og 50 av Finlands tusen sjøer rett utenfor vinduet, savnet vi ikke èn eneste ting! Hvilket fantastisk sted! Hver dag fikk hundene lange turer med innlagte treningsøkter i både spor, jakt og lydighet. Kati tok meg også med til mer siviliserte strøk, hvor vi blant annet gaflet i oss fantastiske finske kaker på en trivelig liten kafe i Raumas gamleby. Oh, lykke for en søtmons som meg! *slurp*

Det var så trivelig og endelig få treffe Kati og Simba igjen. Den lille herremannen har blitt en stor, muskuløs og veltrent kar med hodet på rett sted, og det gleder mitt hjerte å se hviket innholdsrikt liv Kati har gitt han. Over flere dager fikk jeg se radarparet trene, og Kati har virkelig klart å få fram de beste egenskapene hos han. Full av fart og treningsiver, utrolig samarbeidsvillig og masser av "will to please". Samtidig er han en sanset gutt. Det varmer ens hjerte å se.

På søndag ble det avholdt blodsporprøve i Eurajoki, ca. 40 minutter med bil fra der vi bodde. Og det skal sies: blodsporprøver i Finland er ikke som i Norge. Det innebærer to hele dager med forarbeid for arrangørene og deltakerne, og sporene er gått opp med kart og kompass og millimeterpresisjon. Går hunden bare litt ute av sporkjernen, vil dommeren dermed legge merke til det. Så her nytter det ikke med feilskjær... Men sporarrangementet skal sies å være upåklagelig! Millimeterpresisjon der også :) Saunaen med utsikt over et skogsvann sto varm og klar til enhver tid, og det var anledning til å ta flere avkjølende dukkerter i vannet. "When in Rome...." tenkte jeg, og badet og tok sauna som den mest innbarka finlender :) Man kan fort bli vant til den slags kan jeg meddele!

Stedet vi skulle gå prøve viste seg å være omtalt som det mest viltrike i mils omkrets, og etter Emils heller labre testspor et par dager før prøven (med for stort fokus på finsk vilt), var mine forhåpninger heller labre. Det hjalp ikke akkurat på at vi ikke hadde fått trent stort opp mot prøven fordi vi oppdaget at Emil hadde nesemidd...

Vi trakk, ikke overraskende, et av de siste sporene for dagen, men avviklingen av sporene gikk imidlertid svært raskt, så vi slapp å vente like lenge som jeg hadde fryktet.
Mine bekymringer angående Emils sporarbeid skulle heldigvis vise seg å være grunnløse. Emil var skikkelig tent på å gjøre opp for seg etter det dårlige treningssporet, var tilbake i den gode gamle sporformen og suste av sted gjennom sporet. Bare èn gang var han ute og kontrollerte sporet sitt. Med dette arbeidet endte Emil som hunden med høyeste poengsum på hele prøven!!! 1. premien var derfor i boks, og likeså både et finsk viltsporchampionat og dessuten et NORDISK VILTSPORCHAMPIONAT! Mine nyervervede finske venner jublet og applauderte, og Kati sa at de alle hadde et håp om at det skulle gå bra med den langveisfarende sporekvipasjen. Så utrolig storsinnet og hyggelig av dem! Jeg kunne ikke tro at det var sant, og begynte nesten å grine! Gleden var ikke mindre da også Simba fikk en siste 1. premie i åpen klasse, og ble flyttet opp til vinnerklasse. Gratulerer Kati!

Omsider torte jeg da også å ta en titt på mobilen min, for å se om jeg hadde fått noen sms fra Johanna og Henrik, som hadde gått blodsporprøve lenger nord i Finland samme dag. Både Remus og Jing hadde også klart det, og blitt henholdsvis nummer 1 og 2 på sin prøve! Helt herlig...! De tre første norske tollerne med Nordisk viltsporchampionat (tror jeg i allefall...), og det på samme dag :) Og ikke bare det, men de ble best av samtlige startende også. Ingen vits i å være blyg når man først skal stille på prøve i det store utland :) Tusen takk for et herlig opphold i Finland Kati & co! Vi kommer gjerne tilbake, og dere er så klart hjertlig velkommen hos oss (selv om du ikke likte brunosten mer enn sånn passe...!)

Et par dager senere befant jeg og dogsa oss i Norrköping i Sverige, hvor det skulle avholdes kenneltreff med Arbetsviljans og Fågelsjöns Kennel. På grunn av rot med datoer for lydighetsprøven i Morokulien, fikk vi ikke anledning til å reise dit, og ble derfor heller værende i Norrköping en dag ekstra. Og godt var det! Der var det full sommer med sol og 30 grader. Kennelmamma Anna kom like godt til campingplassen vi hadde tatt inn på og hentet oss for en treningsøkt med vilt. Hun kan sannelig å servere ting på sølvfat denne kennelmamma`n!

Torsdag var det lagt opp til apportering og vilttrening i skogen, og fredag hadde vi en lydighetsinstruktør helt for oss selv til å hjelpe oss med lydighet, rallylydighet og andre triks.
På kvelden reiste hele følget til Finspångs brukshundklubb for å henholdsvis heie på- og starte på lydighetsprøve. Det var rundt 34 grader, og Emil hadde vært ute hele dagen sammen med de andre hundene - blant andre løpske Lina og hjemme hos høyløpske Enya :) Hodet var nok ikke helt med, og jeg kunne merke at Emil var sliten av varmen og alle opplevelsene. Det gikk en del tregere enn min lille turbohund vanligvis opererer, og den 3. premien vi klarte å karre til oss føltes der og da som en seier. Og hvilken heiagjeng vi hadde med oss! Et helt berg av tollermennesker som jublet for alle øvelser - uansett resultat. Helt fantastisk! Hvis Emil nå klarer en 3. premie under slike forutsetninger, så må det da snart bli en 2. eller 1. premie..? Øve, øve..! :)

Med Jenny og Emils datter Zelda gikk det mye bedre, og det var en ren fryd å se dem i ringen. De debuterte i LP II, fikk 1. premie med 173,5 poeng og dessuten en 2. plass! GRATTIS!! Ingen var nok mer overrasket enn Jenny - vi andre hadde klokketro fra første skritt under fri ved foten. Der klatret dere min sann rett opp til LPIII! Hipp hurra for dere!

Lørdag sto utstilling på tapetet, og en like varm dag. Langt over 30 grader og strålende sol. Flaks at man alltid har med seg en solgul parasoll i bilen! Hundene nøt godt av den. Av Emils avkom stilte Malva, Lynx og Gussen i åpen klasse. Emildatter Meja var også påmeldt i åpen klasse, men stilte denne dagen i championklassen etter at hun ble svensk utstillingschampion forrige helg - 2 år og 6 dager gammel :))) Stort GRATTIS på etterskudd!

Gutta var først inn i ringen, og det ble raskt klart at dommeren visste hva hun ville ha: kortbente kompakte hunder. Hun likte Emil godt, selv om hun ville hatt enda mer benstamme (Hjelp! Nei, ellers takk sier nå jeg..! Han er ikke store pjokken, så nok får være nok :)) Det endte med at Emil var den eneste hannhunden som fikk excellent, og også den eneste som fikk ck. De andre røk ut med blått og gult. Så var det jentene. Både gule og blå sløyfer her også, og da en langbeint frøken fikk gult, skulte jeg bort på min bikinikledde lille gaselle, og tenkte at "jaja, vi tåler da en gul vi også..." Men det ble da faktisk very good, og ingen har vel sett bredere glis for en blå sløyfe den dagen vil jeg tro :) Tellende for å kunne innkassere vårt hvilende norske viltsporchampionat var den også..! Malva var nok mer dommerens type, men totalt naken hun også, og fikk very good. Gussen, derimot, sjarmerte dommeren fullstendig, og fikk både excellent og ck med flott kritikk. Til sist var det Meja, som også fikk excellent og ck. Rundt i ringen en runde til med Meja og Gussen, og Gussen ble beste tispe!!! Jeg sto bare og hoppet og spratt på utsiden av ringen, og løp gledesstrålende inn i ringen for at pappa Emil skulle konkurrere mot sin datter om BIR/BIM! Og Gussen vant!!! Dommeren trodde vel det hadde rablet for meg da jeg kastet meg om halsen på BIR-vinneren, men vi fikk forklart familieforholdet mellom de to hundene, og jeg tror hun forsto jubelen da :)
Til sist stilte Arbetsviljans med avelsklass og uppfödarklass, men uten at det ble delt ut noe Hp. Til det var hundene for avrøytet. Det var vel egentlig bare Gussen som stilte med noe som liknet på pels..!
En herlig og varm dag som ble avrundet med grilling og et dusin glade tollere i vill lek rundt føttene.

Søndag var det dags for MH for Lövhögen. Meja har gjort MH tidligere, så det var var de resterende 7 som skulle testes denne dagen. En utrolig morsom, spennende og litt overraskende dag i skogen ble det. Det fantes mange likheter i kullet: stor lekelyst, hurtig avreagering, ingen gjenstående redsler og langt mindre reaksjoner enn det jeg hadde forestilt meg. Desverre var løypa lagt opp slik at det lille byttet (test av jaktlyst) var svært vanskelig for hundene å se, slik at flere rett og slett gikk glipp av dette momentet... Men dette er heldigvis et moment hvor man gjerne vet hvilken type hund man har, og om det er stor jaktlyst eller ei. Værre var det å se for seg reaksjonene på overraskelsesmomentene.

Jeg fikk meg en skikkelig overraskelse selv, med tanke på Lynx. Jeg ante ikke at hun hadde så sterke nerver, og trodde at hennes reaksjoner skulle være mye større. Hun holdt seg stort sett innenfor kobbelets lengde på alle momentene, og løste galant utfordringene mye på grunn av at hun er så nysgjerrig og bare ikke klarer å la være :) Man kunne se masse skrekkblandet fryd i henne - som et barn i en berg og dalbane! Helt herlig! Testlederen ga oss innledningsvis beskjed om at man kan bli skuffet på en slik MH, og man skal tenke på at man har med seg den samme fantastiske hunden hjem igjen som det man kom med. Vel, for meg (og flere med meg) har jeg med meg en enda herligere hund hjem igjen. Kort fortalt har Lynx moderate reaksjoner, ingen gjenværende redsel, er totalt nullstilt etter avreagering, har bøttevis med nysgjerrighet, er hypersosial, skuddfast og har leke- og kamplyst som en malanois - i følge testlederen...!

Følgende av Emils avkom har fått nye bilder på sidene sine:
Zelda, Malva, Gussen, Tootsie, Disa og Mr. Lowe.
Resten av bildene, Lynx sin protokoll, video fra MH`en og alle kritikkene får dere vente på litt til :)

Og for ikke å glemme: Emil/Sida-datter Kia har de siste par ukene hanket inn to 1. premier i LPIII i Danmark på to starter! På sin andre start ble hun også nummer to i kampen om tittelen "Danmarksmester". Gratulerer Grete! Ikke ille av en frøken som ikke har fylt to år enda. Èn 1. premie til, og hun er Dansk lydighetschampion :) Vi krysser fingrene!